Vegetarburgeren smaker ikke akkurat som storfeburgeren. Soyadrikk smaker ikke det samme som kumelk.

Bør vegetarproduktene smake mest mulig likt for at flere skal velge dem? Ikke nødvendigvis.

Profesjonelle smaksdommere

– Det er ikke alltid de som ligger tettest opp til kjøtt som blir best likt, sier Paula Varela-Tomasco.

Hun er forsker ved Nofima. Der leder hun arbeidet med å kartlegge vegetarproduktene.

De profesjonelle smaksdommere på matforskningsinstituttet arbeider i det som heter sensorikkpanelet.

Begrepet sensorisk handler om inntrykk og informasjon som hjernen får gjennom sansene. Hos disse ekspertene handler sensorikk om mat.

De beskriver ikke bare hvordan maten smaker, men også hvordan den oppleves i munnen.

– Det sensoriske panelet vårt vurderer de forskjellige produktene sammenlignet med tilsvarende produkter med kjøtt eller melk. For burgerne har vi også gått videre med forbrukertesting og sett på næringsinnhold. I fremtiden skal vi gjøre det samme med andre kategorier, sier Varela-Tomasco.

På den måten kan forskerne finne ut akkurat hvordan et vegetarprodukt er forskjellig fra det tilsvarende kjøtt- eller melkeproduktet.

I tillegg til burgere har de så langt testet pølser, farseprodukter, kyllingerstattere og plantebaserte drikker som er ment å erstatte melk.

Venter seg en smak

– Målet er å se på forskjellen i smak. Den forskjellen er en av hovedgrunnene til at forbrukere avviser vegetarprodukter. De venter seg en smak og en konsistens som de ikke får, sier hun.

Likevel viser det seg at de produktene som ligner mest på kjøtt, ikke er de produktene som folk liker best. Nofima har også latt forbrukerne prøvesmake.

– Den best likte burgeren ligger langt unna kjøttproduktene. Den baserer seg på grønnsaker, er panert og ligger langt unna en storfeburger, forteller prosjektleder og sensoriker Solveig Nersten.

– Profilen er fullstendig forskjellig. Den prøver ikke å imitere kjøtt. Den kan bli brukt til det samme, men smaker ikke likt. Kanskje den ser mer naturlig ut for forbrukeren. Det er dette vi prøver å forstå, sier Paula Varela-Tomasco.

Enkelt og fort

Hun forteller om vegetarprodukter inneholder en lang liste med ingredienser og tilsetningsstoffer.

– Denne jakten etter å imitere dyrebaserte produkter er ikke nødvendigvis den eneste måten å få folk til å spise mindre kjøtt på, mener hun.

– Det som er viktig for mange norske forbrukere, er at det er enkelt. Det skal gå fort, og de skal bruke de nye produktene på samme måte som de alltid har brukt de produktene de er vant til, forklarer Varela-Tomasco.

Det vil si at om du skal lage en kjøttkakemiddag eller en pølsemiddag i vegetarutgave, så vil du ikke ha bryet med å lage nye oppskrifter. Du vil bruke vegetarkakene eller vegetarpølsene akkurat som du har brukt kjøttkakene eller kjøttpølsene.

Kartlegger smakene

Varela-Tomasco og Nersten kan nå vise bransjen nøyaktig hvilke egenskaper de forskjellige produktene har og hvordan forbrukerne opplever dem.

– Vi kartlegger forskjellene mellom forskjellig plantebasert mat og drikke og produktene som de prøver å imitere. Tidligere forskning viser at smak og tekstur er hovedhindringene for at flere skal spise og drikke disse produktene, sier Varela-Tomasco.

I prosjektet VOM – Virkemidler for omstilling av matsystemet samarbeider Nofima-forskerne med flere partnere for å prøve å få folk til å spise mer plantebasert, basert på norske råvarer.

– Vi fokuserer på sensorikken, mens andre partnere ser på for eksempel politikken og andre hindere, sier Paula Varela-Tomasco.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER