Vi er vant til å ferdes fritt i skogen og på fjellet, spise bær rett fra lyngen og drikke vann fra bekken uten frykt for å få i oss farlig smitte.

Derfor gjør helsemyndigheter og forskere alt de kan for å hindre at den beryktede parasitten dvergbendelorm kommer seg inn i landet vårt. Parasitten er nemlig farlig og kan føre til alvorlig sykdom og i verste fall død. 

- Det kan imidlertid bli vanskelig å holde den ute fordi vi ikke har kontroll på ville dyr som krysser grensen vår, sier Lucy Robertson, professor i parasittologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Reven er hovedbærer

Dvergbendelormen er i følge WHO/FAO  den tredje viktigste parasitten som smitter gjennom mat i hele verden.

Reven er hovedvert for bendelormen, som også kan etablere seg hos andre rovdyr som hund, mårhund og ulv.

En rev kan huse mer enn 10 000 bendelormer i tarmen og hver orm legger ca. 500 egg hver tiende dag. Så det er en anselig mengde egg som skilles ut med avføringen og forurenser omgivelsene. Eggene kan overvintre i naturen, og de tåler frysing.

Smågnagere er vanligvis mellomverter for revens dvergbendelorm. Når en mus får i seg bendelormegg, utvikles cyster med larver som er klare til å smitte rever og hunder straks de spiser musa.

I rovdyrets tarm utvikles larven til voksen bendelorm som legger egg, og slik fortsetter syklusen. Også andre dyr og mennesker kan være mellomverter for bendelormen.

Magesmerter og leversvikt

Smittede mennesker kan utvikle parasittsykdommen alveolær echinokokkose. Det er en alvorlig tilstand som ubehandlet kan være dødelig. Tiden mellom smitte og første tegn på sykdom er lang, det kan faktisk ta så mye som 5 – 15 år.

I denne perioden utvikles svulstlignende cyster langsomt i indre organer, som oftest  i leveren, og disse kan forveksles med kreftsvulster. Larvene kan også spre seg til for eksempel lunger og hjerne.

Symptomene hos mennesker er ofte vekttap, magesmerter og tegn på leversvikt.

Tidlig diagnose er avgjørende for god prognose, og behandlingen er kirurgi i kombinasjon med inntak av et parasittmiddel.

Men ved store mengder cyster i et organ eller hvis larvene har spredt seg til flere organer, får pasienten ofte tilbakefall til tross for behandling og blir aldri frisk.

Kommer med bær og dyr

Det er ennå ikke påvist dvergbendelorm i Norge. 

- Men smugling av hunder over grensen og lovlig innreise av kjæledyr som ikke er forskriftsmessig behandlet med parasittmidler, utgjør i dag den største faren for at parasitten skal få innpass her i landet, sier Robertson. 

Andre måter parasitten kan komme inn i landet på er via smittede smågnagere som sniker seg med utenlandske transporter, ved import av bær, frukt og grønnsaker som inneholder smitte, og ved at smittet ulv og rev krysser grensen vår.

Som oftest får mennesker i seg smitten ved at de kommer i kontakt med pels eller avføring fra smittede hunder. Det er sjelden at mennesker smittes ved å spise ville bær og sopp som ikke er varmebehandlet.

- Men siden det tar flere år fra en person smittes og til de første symptomene viser seg, kan det være vanskelig å fastslå hva som er smittekilden, sier Robertson.

Hunder må behandles med ormemiddel

Hun mener Norge bør gjøre hva vi kan for å holde parasitten unna, og da er det svært viktig at hunder ikke tas inn i Norge illegalt og at forskriftene følges når hunder tas lovlig inn i landet.

Alle hunder som bringes fra utlandet og inn til Norge skal behandles med ormemiddel 24 – 120 timer før innreise i Norge. Behandlingen skal utføres av veterinær og dokumenteres i hundens pass (se www.mattilsynet.no).