Hvert år angripes agurk av alvorlig råte. Nå har forskere funnet frem til tiltak som kan gjøre livet lettere for både slangeagurker og produsenter.

– Den aggressive rotsykdommen Pythium-råte er til stor skade og begrensning. Vi kan ikke utrydde sykdommen helt, men vi kan gjøre enkle grep som reduserer utbruddene betraktelig, forteller forsker Maria Luz Herrero ved Bioforsk plantehelse. 

Bedre hygiene og dyrkningsteknikk er noe av oppskriften på friskere avlinger.

Næring i vekst

Agurker er en næring i vekst. I 2010 var den totale verdiskapningen på 260 millioner kroner. De siste ti årene har andelen gartnerier som satser på helårsproduksjon, økt betraktelig.

Omlag 60 prosent av agurkene produseres nå ved bruk av kunstig tilleggslys i drivhus.

– Flere produsenter opplever en tredobling av avlingen etter omlegging til helårsdrift, forteller Herrero.

Et stort problem for agurkprodusentene er den varmekjære soppen Pythium aphanidermatum som fører til Pythium-råte. Den kan skape problemer i veksthus, særlig på agurker, og gi store økonomiske tap.

Farlig varmt

Pythium aphanidermatum er en jordboende sopp. Forskerne påviste gjennom flere forsøk at den også overlever utendørs. Men det er først i varme drivhus at den formerer seg.

Soppen ble oppdaget i Norge på 1980-tallet, og forskerne tror den kom til landet gjennom import av fremmed vegetasjon.

– Soppen finnes over alt, men den skaper ikke alltid sykdom. Varme må til. Norske drivhus har ikke nedkjølingssystemer, siden varmt uteklima vanligvis ikke er et problem her til lands. Men vi ser at under spesielt varme somre slår sykdommen hardt ut, forteller Herrero.

Smittekilder over alt

Forskerne påviste at smittekildene er mange. Smitten forekom på praktisk talt alt utstyr fra vekstpinner til potter.

– Det er umulig å se smitten med det blotte øyet. Her ligger et stort potensial for forbedring. Damp, vask og desinfeksjon kan skape en liten revolusjon, sier Herrero.

– Vi satte fokus på veldig viktige og enkle ting, som kanskje virker helt åpenbare. Men de fleste i dyrkingsmiljøet er ikke klar over hvordan smitten brer seg. Smitten finnes, selv om vi ikke kan se rester av de smittebærende plantene, sier hun.

Ulike typer ugress ble også testet ut for å se om de hadde smitten i seg. Bjørk viste seg å være en av syndebukkene.

– Bjørk finner veien til drivhus og regnes her som ugress. Så lenge bjørka vokser utendørs, vil ikke råten slå ut. Det var ikke tidligere kjent at bjørk er en vertsplante for soppen.

Julestjerner er en annen plante som angripes.

– Noen ganger brukes de samme veksthus til produksjon av agurk og julestjerner. Her ligger en stor smittefare.

Soppen angriper ikke all vegetasjon. Tomater er den andre drivhusgrønnsaken som dyrkes i storskala i Norge, men her er ikke råte et problem. 

Forskerne undersøkte også vanningssystemene, en av de enkle tingene som er spesielt viktige siden soppen spres i vann.

– Det er viktig å unngå vann som renner fra smittede planter kommer i kontakt med røtter av friske planter.

Ny metode

Forskerne utviklet en metode til rask identifisering av soppen. Og en patent for å regulere temperatur i rotsonen uten å redusere lufttemperaturen.  

– Bedre styring av surhetsgraden i jorda i perioden fra utplanting til begynnende høstning viste seg også som en enkel og effektiv måte å redusere angrepene på.

Videre ble virkningen av kjemiske og biologiske plantevernmidler testet.

– Norge er restriktiv med kjemisk behandling. Det kan være at myndighetene burde åpne for visse midler. Men samtidig tvinger det oss til å tenke i andre baner. I dag må vi redusere sykdommen gjennom andre tiltak, sier Herrero.

Drevet av Agurkklubben

Agurkklubben i Norsk gartnerforbund har tatt initiativ til det tre-årige forskningsprosjektet som er gjennomført av Bioforsk.

– Råteskader er et problem som flere produsenter sliter med. Vi trenger mer kjennskap til hvordan sykdommen kan forebygges. Det er derfor helt naturlig at vi samarbeider med forskere, forteller prosjekteier Morten Andersen i Gartnerforbundet.

Forskningsprosjektet er støttet av Matprogrammet i Norges Forskningsråd og Landbruksforskningsfondet.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)