Økende eksport av moreller

Dyrking i tunnel utsetter modningen av moreller. Det betyr mer eksport til internasjonale markeder.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Norge eksporterer mye moreller til England. I år står også importørene i Tyskland og Belgia i kø. (Foto: Shutterstock)

Snart står morellsesongen for tur, og fruktdiskene fylles opp med saftige, røde bær i butikkene nær deg.

Daglig leder Arnt Foss ved Gartnerhallen kan fortelle om en stor sesong som venter dem.

– Vi regner med en produksjon på 350 tonn moreller. 70 av disse går til utlandet.

Eksporten av norske moreller (søtkirsebær) vil dermed bli lang høyere enn i fjor, da omsetningen lå på rundt halvparten av årets produksjon. Det skyldes at denne sesongens moreller dyrkes i tunneler, og derfor modnes senere enn vanlig.

– I Europa er morellsesongen over i august på grunn av varmere klima. I Norge starter sesongen alltid litt senere. Når vi nå på grunn av ny forskning i tillegg kan utsette modningen med nesten fire uker, har vi et stort fortrinn. Konkurransen på eksportmarkedet er rett og slett mindre i slutten av sesongen, sier Foss.

Tradisjonelt har Norge eksportert mye moreller til England. I år står også importørene i både Tyskland og Belgia i kø.

– Slike resultater gleder Matprogrammet i Forskningsrådet. Et av målene våre er å bidra til at norske matnæringer bygger sin framtid på forskningsbasert innovasjon, gjennom økt deltakelse i FoU-prosjekter og bruk av forskningsresultater, sier rådgiver Kirsti Anker-Nilssen i Matprogrammet.

Vellykket prosjekt

For nesten tre år siden startet Gartnerhallen opp det todelte forskningsprosjektet ”Tunnelldekke over søtkirsebær – et virkemiddel for forsinket modning og økologisk produksjon”.

Begge delprosjektene, moreller som skal modne sent og dyrking av økologiske moreller, har foregått i plasttunneler i både Ullensvang og Telemark.

I 2010 fant antageligvis den første dyrkingen av økologiske moreller sted i Norge. (Foto: Mekjell Meland)

Med plast over trærne kan fruktdyrkerne styre modningstidspunktet, helt frem til september.

Få dem under tunneler

– Ved å bruke plasttunnel kan vi manipulere klimaet. Vi prøvde ut duker av ulike materialer.

– Duker med luminance, som er en folie som absorberer infrarødt lys, ble for eksempel sammenlignet med tradisjonelle veksthusduker, forteller forsker og avdelingsleder Mekjell Meland ved Bioforsk Ullensvang.

Meland bekrefter at dyrking av moreller i tunnel gir større avlinger. Et år ga fire år gamle trær en avling på ni kilo per tre. Som en følge av plastdekke økte avlingen til om lag 20 kilo per tre året etter. Bærene ble dessuten større.

Kravet til størrelser på moreller har nemlig endret seg de siste årene. I 2006 var minstekravet 28 mm for eksport, i dag ligger kravet på 32 mm.

– Kunden vil ha så store moreller som mulig, opplyser Foss.

Potensiale for økologisk dyrking

– I 2010 fant antageligvis den første dyrkingen av økologiske moreller sted i Norge, forteller Meland. Produksjonen skjedde i fire tunneler i Ullensvang. Forskerne testet ut lagringstiden og gjennomførte også forsøk med kompost og hønsemøkk som gjødsel.

– Hønsemøkk ga best tilvekst og avling. Den er mer konsentrert og en trenger mindre mengder sammenlignet med kompost.

Med tunneldyrking avtar også angrepene fra sykdommer og skadedyr på avlingene.

– Innsekter som kirsebærflue og kirsebærbladlus er vanligvis et stort problem. I sesongen 2010 bekjempet vi særlig kirsebærbladlus. Vi dokumenterte virkningen av flere sprøyteprogram samt bruken av såpe og olje mot innsekter. Det viste seg svært vellykket, forteller Meland.

Forsker og avdelingsleder Mekjell Meland ved Bioforsk Ullensvang. (Foto: Marianne Mork-Olsvik)

Ifølge Meland skal det være et godt grunnlag for å dyrke økologisk i fremtiden.

– Våre analyser viser at økologisk dyrkede moreller kan konkurrere på kvalitet og holdbarhet med de som er konvensjonelt dyrket.

Han understreker at det likevel gjenstår utfordringer på dyrkingssiden som må løses. Arnt Foss sier seg enig.

– Dyrkingsmetoder og plantevern må vi fortsatt jobbe med. Dessuten må kundene ønske å betale prisen økologisk frukt koster, sier Foss. 

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)

Powered by Labrador CMS