For mange er friske rips og eggedosis et kjært barneminne. Nå har friske rips og solbær fått sin renessanse.  

– Vi ser den samme trenden over hele Europa. Etterspørselen er stor, særlig etter solbær som har mye vitaminer og antioksidanter, foreller seniorforsker Arnfinn Nes ved Bioforsk.

Han har ledet et forskningsprosjekt som har undersøkt produksjon av økologiske solbær, rips og stikkelsbær. Forskerne har vist at slik dyrking kan være lønnsomt. Norske produsenter ønsker et større marked for økologiske rips og solbær i tiden fremover.

Morten Utengen har drevet økologisk dyrking av solbær siden 1990-tallet på Bærgården i Sylling i Lier. Lenge var han alene om å produsere i stor skala.

– Vi hadde særlig problemer med sopp i avlingen, og det var ingen som hadde kunnskap om slike problemer den gang. Økologisk produksjon var ikke så lett som vi hadde håpet, så vi tok kontakt med Bioforsk for hjelp.

– Prosjektet har gitt solid kunnskap, som også er etterspurt blant andre produsenter, forteller Utengen.

På mote

Det har lenge vært kjent at spesielt solbær inneholder mye vitaminer og mineraler, særlig vitamin C. I eldre tider ble derfor bærene ofte spist friske. I nyere tid har Ribes-artene (solbær, stikkelsbær og rips) for det meste blitt foredlet til saft og syltetøy.

Produsenten har ikke sett noen forretning i å selge friske bær, men nå har trenden snudd. Folk flest tenker mer på helsa, og er mer opptatt av sunt kosthold.

– Forskerne har undersøkt muligheten for å selge og høste ferske Ribes-bær og blant annet testet ut en mengde sorter i et smakspanel, sier Nes.

– Det var lett å luke ut de fleste sortene, simpelthen fordi de var for sure å spise. Men noen solbærsorter, som Kristin og Ben Tron, er svært godt egnet til å spise som de er.

Det er viktig at bær som skal selges friske, blir håndhøstet. Da holder klasene seg store og friske, det frister kunden, kan Nes fortelle.

Ifølge Nes vil likevel ikke konsumet av friske Ribes-bær utkonkurrere jordbær og bringebær, som fortsatt dominerer bær-markedet.

– Jeg tror ikke vi vil spise ferske stikkelsbær i samme grad som gjør med mye annen frukt. Men det er helt klart et marked der ute. Mye går også til kosttilskudd.

Nye dyrkningsmetoder

Økologisk dyrking av Ribes-bær utgjør i dag omlag 200 dekar. Det totale arealet i Norge for Ribes-bær er 2800 dekar.

Økologisk produksjon av Ribes-bær har tidligere vært vanskelig i Norge på grunn av sykdommer- særlig bærbuskbladflekk. I prosjektet ble det avdekket hvordan smitte blir overført, nemlig fra bærklasene som overvintrer på buskene. Smitte er dessuten avhengig av fuktighet om våren og forsommeren.

– Det fant vi ut ved å sette deler av solbærfeltet under plasttak i flere sesonger. Når bærene ikke fikk regn på seg, ble det heller ingen utvikling av sykdommen. Settes bærene under plast hele året, kan gjerne økologisk produksjon bli lønnsom, forteller Nes.

Sort marked internasjonalt

Beskjæringsmetoder er dessuten viktig for hva slags bær buskene gir. 

– Kunnskapen om slike teknikker har til nå vært liten i Norge. Vi har derfor besøkt veksthusdyrkere i Holland og Belgia for å lære mer.

Forskerne gjorde forsøk med beskjæring, og det viste seg at sortene reagerer forskjellig hos alle artene.

I utlandet er tradisjonen for Ribes-dyrkning stor. Forskerne har samarbeidet tett med de fremste foredlerne i Skottland, Polen, Estland og Sverige i utviklingen av nye sorter og dyrkingsmetoder.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)