Pinnekjøtt uten kålrotstappe? For mange en umulig tanke.

I fjor valgte hele 35 prosent av oss sauens ribbesider som julas hovedmåltid. Mer pinnekjøtt betyr også økt behov for kålrot, hovedingrediensen i den obligatoriske kålrotstappa.

Skjebnen til kålrota har vært uviss de siste årene. Først gikk skadedyrmidlene ut av markedet. Deretter ble ugrasmidlet Ramrod utfaset i hele Europa. Man måtte derfor finne nye måter å bekjempe ugras og skadedyr under produksjonen.

– Ugrasmidlet Ramrod ble fjernet fordi det var skadelig for miljøet. 2008 var siste bruksår for mange korsblomstrete planter, forteller Kari Aarekol ved Norsk landbruksrådgiving i Rogaland.

Hun er prosjektleder for et forskningsprosjekt som har sett på nye tiltak og strategier for bekjempelse av ugras i kålrotproduksjonen. 

Gammel nyttevekst

Kålrota er en gammel nyttevekst som har vært bruk i tradisjonelle matretter til alle tider. Forbruket av grønnsaken er økende.

– Den årlige førstehåndsverdien av matkålproduksjonen ligger nå på om lag 50 millioner kroner, kan Aarekol fortelle. 

Det såkalte «kålrotprosjektet» eies av Norsk Landbruksrådgivning Rogaland, og finansieres av Matprogrammet i Norges forskningsråd og kålrotprodusentene i Norge.

– Det er spennende når en relativt liten næring går sammen for å løse helt konkrete utfordringer i produksjonen, og ser forskning som et viktig virkemiddel for å opprettholde verdiskaping i næringen, sier seniorrådgiver Kirsti Anker-Nilssen i Forskningsrådet.

Tett samarbeid med næringen

– Prosjektet har vært vellykket, men det vil ikke si at vi har kommet helt i mål med ugrasbekjempelsen. Det har vært en viktig prosess for dyrkerne, det har kommet opp mange ideer og vi har prøvd ulike kombinasjoner av tiltak, sier Aarekol.

Det var dyrkerne selv som tok initiativ til prosjektet. De så at det ville bli store utfordringer å klare å opprettholde og videreutvikle kålrotproduksjonen uten ugrasmidler.

– Da Ramrod skulle utfases, skjønte vi produsenter at vi ville få problemer på markedet. Alle kålrotprodusentene i Norge tok derfor initiativ til prosjektet. Resultatene kan også ha relevans for andre grønnsaksbønder, som produserer blant annet brokkoli, blomkål og salat, sier kålrotbonde Sverre Huseby ved Furu gård i Drøbak.

– Når en har et landsdekkende prosjekt blir både dyrkere og rådgivere mer samlet om de samme utfordringene. Det fører til en raskere videreutvikling og sjansen for å lykkes med prosjektet er større. Næringen er svært opptatt med å få på plass gode, praktisk gjennomførbare metoder som kan benyttes raskt, forteller Aarekol.

Kjemi og radrensing

Ifølge Aarekol har det allerede kommet inn noen nye kjemiske ugrasmidler på markedet. Men så langt er de ikke like gode som Ramrod.

– Det gjenstår fortsatt en del utprøving for å finne ut hvordan midlene kan benyttes på best mulig måte. Vi ser for oss en kombinert bruk av kjemi og radrensing.

I prosjektet ble det blant annet gjort forsøk med radrensing. De prøvde også ut falske såbed samt ugrasmidlene (under dispensasjon) Centium og Boxer. Erfaringen så langt er gode. Prosjektet har også samlet erfaringer med bruk av Fence – en type nettinggjerde for å stenge kålflua ute fra åkeren.

– Når et nytt middel kommer på markedet tar det noen år å lære seg å bruke midlet under ulike forhold. Jordart, temperatur og nedbør varierer fra sesong til sesong. Utveksling og systematisering av erfaringer er derfor viktig de første årene, sier Aarekol.

– Jeg tviler på at produksjonen vil øke drastisk med de nye tiltakene. Målet er å opprettholde kålrotproduksjonen i Norge.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)