25 prosent rett i søpla

Nordmenn kaster enorme mengder mat hvert år. Tidsklemma og klokkertro på datostemplingen er noen av grunnene.

Published
Mengden mat som kastes i Norge årlig, kunne ha gitt næring til rundt fem millioner mennesker hvert år. (Foto: Shutterstock)
Mengden mat som kastes i Norge årlig, kunne ha gitt næring til rundt fem millioner mennesker hvert år. (Foto: Shutterstock)

Mange av oss fikk høre under oppveksten at vi ikke skal kaste mat. Men tidene har endret seg. I dag kaster vi trolig langt mer mat enn tidligere generasjoner.

Hele 25 prosent av maten som produseres og omsettes går rett i søppelbøtta.

– Vi har ikke eksakte tall på om vi kastet mindre før. Men i våre spørreundersøkelser så langt, oppgir de over 60 år at de kaster langt mindre enn de som er yngre, forteller seniorforsker Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning.

I 2010 startet han opp et forskningsprosjekt sammen med Nofima Mat og SIFO som skal se på svinn i matsektoren. Hva kaster vi egentlig og hvorfor kaster vi mat, er noen av spørsmålene forskerne vil belyse.

Fortere enn svinn

Hvert år kaster nordmenn over 300 000 tonn mat som kunne ha vært spist.

– Vi kaller det nyttbart matsvinn. Både av hensyn til ressursutnyttelse, økonomi og miljø er det viktig å redusere dette svinnet og unngå at det ender som avfall, forteller Hanssen.

Han viser til næringslivets egen satsning for å redusere mengden mat som kastes.

– På eget initiativ har matindustrien og dagligvarehandelen bestemt seg for å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015. Vår forskning inngår i arbeidet for å nå dette målet, forteller Hanssen.

Hanssen mener at det å kaste mindre også har et klart moralsk aspekt.

– Mengden mat som kastes i Norge årlig, kunne ha gitt næring til rundt fem millioner mennesker hvert år. Snart er vi sju milliarder mennesker i verden, og stadig flere rammes av sult.

– Alle verdens underernærte kunne faktisk spist seg mette dersom vi i den vestlige verden hadde gjort nytte av maten som kastes hvert år, sier han.

Hanssen viser til at det kastes omtrent like store mengder i andre europeisk land.

Tidsklemma

Forskerne er i ferd med å kartlegge alt vi kaster. Hvert år skal de gjennomføre spørreundersøkelser med 3000 forbrukere. De har dessuten gjort detaljerte plukkanalyser av avfallet til 200 husholdninger.

– Det er aldersgruppen fra 25 til 39 som kaster mest. Og vi kaster mest ferske bakervarer, frukt og grønnsaker, sier Hanssen.

De undersøker også årsakene til vårt kastebehov, blant annet gjennom omfattende feltarbeid hvor en stipendiat følger familier i hjemmene.

– Trolig er tidsklemma en viktig årsak. Unge småbarnsfamilier har ikke alltid like god tid til å planlegge hva de faktisk trenger, sier Hanssen.

Hvert år kaster nordmenn over 300 000 tonn mat som kunne vært spist. (Foto: Shutterstock)
Hvert år kaster nordmenn over 300 000 tonn mat som kunne vært spist. (Foto: Shutterstock)

Han trekker også frem at folk flest stoler mer på datostemplingen enn på sine egne sanser.

– Utgått på dato betyr ikke nødvendigvis at maten er dårlig.

– Her har både industri, myndigheter og vi forskere en stor utfordring med å øke kunnskapen hos de unge i forhold til å forholde seg til datostemplingen og velge riktig holdbarhetsperiode understreker Hanssen.

Familieporsjoner

Her ser han også en klar generasjonsforskjell.

– De som er over 60 oppgir i langt mindre grad at de kaster på grunn av datostemplingen.

En annen årsak til at forbrukerne kaster, er at de i stadig økende grad lever i små husholdninger.

– Maten er fortsatt i stor grad emballert for familier med fire til fem medlemmer, selv om stadig flere matprodusenter kommer med små enheter.

– I dag har familiemønstrene endret seg, mange bor alene eller er deltidsforeldre. Maten blir dårlig før de får spist den opp hvis enhetene blir for store, sier Hanssen.

Videre har vi strenge krav til ferskhet.

– Det kastes mest frukt, grønt og bakervarer, varer som normalt ikke har datostempling. Mye tyder på at vi er mindre tolerante overfor en dag gammelt brød enn før.

Ikke bare forbrukeren som synder

Ole Jørgen Hanssen. (Foto: Østfoldforskning)
Ole Jørgen Hanssen. (Foto: Østfoldforskning)

Forskerne kartlegger også avfallet i dagligvarebutikkene. Ifølge Hanssen finnes det ingen tilsvarende studier som kartlegger butikkenes matsvinn.

– Det er ikke bare forbrukerne som kaster, selv om de står for ca. 80 prosent av det nyttbare svinnet. Dagligvarehandelen bidrar også med sitt, sier han.

Så langt har forskerne ikke tall på hvor mye som kastes i storhusholdningen som kantiner og storkjøkken. De ser heller ikke på svinnet i landbrukssektoren.

Bonden kasserer grønnsaker og produkter hvert år. Dette vil være nye spennende forskningsområder fremover, mener han.

– Det er tidvis vanskelig å vite hvor grensen går. Det er klart at avlinger også må kastes på grunn av råteskader og sykdom. Og det finnes mye sopp og bær i skogen som folk ikke plukker.

- Likeledes lar mange eplene råtne i hagen, noe som også er en type matsvinn, sier Hanssen.

Lenke:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)