(Foto: Shutterstock)

Ville bær skal temmes

De lave temperaturene i Norge gir bær som er proppfulle av sunne stoffer. Nå kan vi få oppdrettsmolter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mens bringebær dyrkes kommersielt og er økonomisk viktig i flere land, er det lite næringsaktivitet rundt molter. Det ønsker norske bærforskere å gjøre noe med.

Både bringebær og molter er planter i rosefamilien. Molter inneholder generelt mye mindre antocyaniner – en type antioksidanter, enn det bringebær gjør.

Men molter inneholder mye vitamin C og en type garvestoffer som har mange fordeler med hensyn til kreft, aldring og frigjøring av sukker under fordøyelsen.

Mer å hente

– Kommersiell dyrking av molter har vist seg å være vanskelig, og foreløpig er det liten produksjon av forskjellige molteprodukter. Ett alternativ er derfor å sette nye og bedre sorter ut på myrene og åpne opp for større næringsaktivitet på den måten, sier forskningssjef Inger Martinussen ved Bioforsk Nord i Tromsø som har ansvar for foredling av ville bær i Norge.

Kan molter blir en inntektskilde for norske bønder? (Foto: Bioforsk Nord)

 Ifølge Martinussen er kvaliteten på molter fra Norge høyere enn på molter fra Finland og Russland. Det kan skyldes at kvaliteten blir bedre på bær som vokser på mindre myrer med vegetasjon i nærheten av kysten, enn på store myrer i innlandet.

Martinussen håper deres forskning kan bidra til at vi kan få mer ut av tilgjengelige naturressurser slik som ville bær.

– Jeg er imponert over Finland som har mye større bredde i produktene fra ville bær. I Norge har vi mye uutnytta ressurser, sier hun.

Arv og miljø

For å forbedre utvalget og utvikle nye sorter av molter og bringebær må forskerne vite hvordan arv og miljø påvirker plantenes egenskaper som bærstørrelse, antall blomster, antall skudd, smak og innhold av helsebringende stoffer.

– Det er veldig viktig å vite om det er arv eller miljø som påvirker ulike egenskaper når man driver med avlsarbeid. Vi lager krysninger mellom planter for å studere dette systematisk.

 – Vi dyrker molte- og bringebærplanter ved ulike temperaturer og ser hvordan de arver egenskaper fra mor- og farplanten. For molter ser vi at morplanten har stor effekt på noen egenskaper slik som rødfarge. Rødfarge er et tegn på høyt innhold av antocyaniner som har antioksidantaktivitet. Dette er viktig kunnskap for et avlsprogram for bær, sier Martinussen.

Systematiske analyser av krysningene skal gi forskerne innsikt i hva som er avgjørende for å få sunne bær som smaker godt. Da kan de også lage såkalte molekylære markører som brukes til å teste plantene og få fram sorter med ønskede egenskaper.

– Studiene vil også gi generell kunnskap om hvordan arv og miljø påvirker organismer, understreker Martinussen.

Molteplanter fra krysningsforsøk i drivhus i Tromsø. (Foto: Bioforsk Nord)

Lave temperaturer gunstig

– Vi sier ofte at norske bær, dyrket under våre særegne lys- og temperaturforhold, både smaker bedre og er sunnere, derfor er det viktig for oss å kunne dokumentere dette.

Det sier seniorrådgiver Kirsti Anker-Nilssen i Forskningsrådet. Matprogrammet har støttet prosjektet som Bioforsk Nord utfører sammen med Graminor, som har nasjonalt ansvar for foredling av bringebær og molter og som eier de kommersielle moltesortene her i landet.

– Dersom disse resultatene i tillegg kan gi grunnlag for innovasjon og verdiskaping, er det en vinn-vinn-situasjon for næringen, sier Anker-Nilssen.

Forskningen viser at vi trygt kan hevde at vi har sunne bær.

– Både i dette og andre prosjekter har vi sett at dyrking av molter og bringebær ved lave temperaturer gir rødere bær, som inneholder mer antocyaniner. De inneholder også mer av garvestoffet ellagitanniner som har vist seg å hemme vekst av kreftceller.

– Med de lave temperaturer vi har i Norge ligger altså forholdene til rette for sunnere bær, sier Martinussen.

Hun legger til at røde bær ser flottere ut og at det derfor også kan være en markedsfordel.

Helsefordeler

Laboratorieforsøk viser at bærekstraktene har gunstige effekter.

Inger Martinussen. (Foto: Bioforsk Nord)

– Vi ser at bær i Rubus-slekta som molter og bringebær har god effekt på kreftceller. De er bedre til å hemme cellevekst enn ekstrakt fra blåbær.

 – Forsøkene viser også at bær renser blodet for fettstoffer, sier Martinussen

Er det da slik at de sunne bæra også smaker best?

 – Vi har ikke gjort slike undersøkelser enda, men vi måler sukkermengden siden den er nært koblet til smak. Folk fra ulike deler av verden har ulike preferanser for hvor søte bær de vil ha. I Norge vil ikke ha så søte bær som de vil ha lenger sør. Nordmenn er også mer opptatt av smak enn at bæra skal være store og fine å se på, sier Martinussen.

Når det gjelder molter, venter forskerne ved Bioforsk Nord på at mange hundre frøplanter fra ulike krysninger skal bli voksne planter slik at de kan studere dette nærmere.

– Vi dyrker molteplantene i drivhus ved Universitetet i Tromsø for å framskynde blomstring. Likevel kan det ta fem til sju år å få opp en plante som blomstrer, så vi må vente en stund før vi har bær fra krysninger som vi kan analysere.

Mulig næringsvei

I dag foregår 75 prosent av bringebærproduksjonen i Sogn og Fjordane, men det er stadig økende produksjon på Østlandet og ellers i landet.

– Dersom flere begynner å dyrke bringebær eller utnytte ville molter kan det bli en næringsvei eller i det minste en attåtnæring for dem som vil bo i distriktene. Vi kunne selv produsert mer av det som trengs til å lage for eksempel yoghurt og juice, sier Martinussen.

Det er også mulig å bruke bær som fargestoffer eller konserveringsmiddel og i kosmetikk.

Mer informasjon:

Forskningsrådets program Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET),

Matprogrammets prosjektarkiv - omtale av prosjektet.

Om prosjektet

Inger Martinussen leder prosjektet «Metabolic Profiling of Rubus (Cloudberry and Raspberry): Effect of Inheritance and Environment on Phytochemicals Beneficial to Human Health». Planteforedlingsselskapet Graminor er prosjekteier.

Prosjektet har hatt støtte fra Matprogrammet i Norges forskningsråd i fire år.
 

Powered by Labrador CMS