Det er påfallende stor regional samvariasjon i lammevektene. Et godt eller dårlig beiteår slår likt ut på lammevektene over store områder. (Foto: Janne Karin Brodin)
Lam over normalen
Vekten på høstens slaktelam er overrakende høye med tanke på den varme sommeren.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Årets varme og tørre sommer ville normalt gitt en rask utvikling av vegetasjonen i fjellet og tidlig fall i kvaliteten på beiteplantene. Det går ut over lammenes vekst.
Men slaktevekten på høstens lam er nesten ett kilo over normalen.
Slakterisamvirket Nortura rapporterer om gode slaktevekter på lam fra Østlandet, Vestlandet og Midt-Norge, mens slaktevektene i nord er mer på det jevne.
Snø ga friskt beite
– De gode slaktevektene kan skyldes at det mange steder var bra med snø i fjellet i vår og dermed tilgang på friskt beite etter hvert som snøen smeltet, sier professor Øystein Holand ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.
Han har sett på årsakene til de noe uventet gode lammevektene.
Selv om våren kom tidlig i fjellet, var siste del av juni kjølig og førte til at vegetasjonsutviklingen ikke gikk for fort i første del av beitesesongen. Nedbøren, ofte i form av ettermiddagsbyger og med store lokale variasjoner, ser ut til å ha vært tilstrekkelig og noenlunde jevnt fordelt gjennom beitesesongen.
– Dette bidro til at planteveksten holdt seg godt ut over i beitesesongen, sier Holand.
– I fjellområder der sauen kan forflytte seg oppover i takt med den friske vegetasjonen, vil tilgangen på kvalitetsfôr vare til ut i tidlig september, og resultere i god vekst for lammene, forklarer Holand.
Da setter normalt høsten inn. Plantene begynner sine vinterforberedelser og lagrer næringsstoffer i røttene, og kvaliteten på beiteplantene synker.
Varmen påvirker sauen
Professor Øystein Holand ved Norges miljø- og biovitenskapelig universitet. (Foto: Janne Karin Brodin)
Varme perioder kan også virke direkte på sauens beitevaner. På varme dager med lite drag i lufta er sauen lite lysten på å beite og legger seg til i skyggen. Det reduserer fôropptaket.
– De gode vektene tyder imidlertid på at sauen klarer å kompensere for dette gjennom et mer aktivt beitesøk tidlig og seint på døgnet når temperaturen er betydelig lavere, sier Holand
Lammene fikk en god start
– Også vekstforholdene året før kan virke inn på årets lammevekter, hevder Holand. Fjorårets grovfôrproduksjon var jamt over god, noe som ga grunnlag for innefôring med rundballer av høy kvalitet vinteren 2013/2014.
– Søyene var derfor i godt hold ved lamming, og lammene var fine ved beiteslipp. Lam i godt hold ved slipp er avgjørende for ei god utnytting og god vekst på beite i fjellet, avslutter Holand.
