Med utgangspunkt i dyrevelferd er forbud mot kastrering av hanngriser på trappene.

Men før dette kan skje må man få bukt med rånelukten, hvilket byr på større problemer enn hva man først trodde.

Det har dessuten vist seg at uansett hvilke tiltak som gjøres i forkant, vil slakteriene alltid måtte gjøre en siste kvalitetskontroll på slaktelinjen.

Løsningen er hurtige målemetoder

Både i Norge og EU jobber sterke krefter for å innføre forbud mot kastrering av hanngriser. I Norge vedtok Stortinget at kastrering av hanngris skulle bli forbudt fra 2009.

Problemet er at kjøttet fra kjønnsmoden hanngris kan ha rånelukt, og selv etter fire års intens forskning under det norske Hanngrisprogrammet (2005-2008), har man ikke kommet frem til noen helhetlig løsning på råneproblematikken.

Vedtaket om å slutte med kastrering er derfor utsatt på ubestemt tid.

Det er høye nivåer av stoffene skatol og androstenon som gir den ubehagelige rånelukten. Innen hanngrisprogrammet ble det sett nærmere på ulike tiltak for å redusere rånelukten.

Ett alternativ er å avle frem griser som blir sent kjønnsmodne og derfor ikke har like fremtredende lukt. Et annet tiltak er å øke innholdet av lettfordøyelig fiber i fôret, for å hemme bakteriene i tarmen som danner skatol.

I den senere tid er også immunkastrering blitt aktuelt, da det er utviklet en vaksine som stopper kjønnsmodningen hos hanngris.

Men uansett hvilke løsning man ender på, vil slakteriene like fullt ha behov for å foreta fortløpende kvalitetskontroll under slaktingen, for å sortere ut de værste stinkerne. Slike metoder må kunne gjennomføres raskt, være rimelige og måle både skatol og androstenon.

– Så langt har vi kommet frem til to aktuelle hurtigmetoder med potensial for slaktelinjen. Det er en spektroskopisk metode basert på gass-sensorer og en biosensorisk metode ved bruk av levende insekter, forteller seniorforsker John-Erik Haugen ved Nofima Mat.

Headbanger til rånelukt

I arbeidet med å utvikle en god biosensorisk metode er Haugen inspirert av luktesansen og lærevilligheten til insekter.

Han har vært i kontakt med det britiske selskapet Inscentinel Ltd, som bruker bier i jakten på både sprengstoff og narkotika, og landbruksdepartementet i USA som bruker veps til blant annet å bekjempe skadedyr på planter.

– Av de metodene vi har arbeidet med, viser våre resultater så langt at snylteveps er best egnet for luktkontroll av svinekjøtt, sier Haugen.

Opplæringen foregår ved at de blir utsatt for råneluktstoffene samtidig som de mottar fôr i form av sukkervann. Etter at de har lært lukten, vil de markere rånelukten ved å begynne å ”headbange”, som er deres naturlige adferdsrespons.

– Vepsenes største begrensning er deres korte levealder. De lever kun 3–4 uker, men med tanke på at opplæringen kun tar noen minutter og fordi denne teknologien er veldig enkel, vil metoden være meget kostnadseffektiv, sier Haugen.

100 prosent

Når vepsene er ferdig trent, plasseres 6–8 veps i et kammer i en detektorboks. Boksen har et innebygget webkamera og en vifte som pumper lukten gjennom kammeret der vepsen sitter.

Vepsene er alene og har ingen interaksjon med andre veps, dermed påvirkes heller ikke oppførselen av andre.

– Vi har vist at vepsene er i stand til å gjenkjenne skatol og androstenon enkeltvis i en blanding av luktstoffer. For den praktiske anvendelsen må vepsene også kunne skille på ulike konsentrasjoner av råneluktstoffene, og strategien er å trene de opp på menneskelige luktterskler til disse luktstoffene.

– Våre foreløpige resultater viser at det faktisk er mulig, forteller Haugen.

Vepsene klarer å sortere ut prøver med rånelukt, basert på de menneskelige lukttersklene for skatol og androstenon. Kvalitetssikringen er svært god. Ved å bruke flere veps samtidig, og oppnås 100 prosent korrekt klassifikasjon.

Bakgrunn:

Det store hanngrisprosjektet er nå avsluttet, og forskningsmidlene er brukt opp. Det er derfor usikkert hvordan forskningen skal videreføres. Arbeidet er basert på prosjektmidler finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Norges forskningsråd og EU.