Forskerne jobber frem nye grasarter som tåler frost og hyppig høsting. (Foto: Shutterstock)
Om prosjektet
“Festulolium with improved forage quality and winter survival for Norwegian farming”
UMB, Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Nord Vågønes, og Graminor AS har samarbeidet om prosjektet.
UMB har stått for grunnleggende genetiske studier av frosttoleranse og utviklet ressurser for genomanalyser.
Bioforsk utviklet nye raisvingelhybrider i samarbeid med Graminor. De har også studert vekst, utvikling og overvintring, samt gjennomført fôringsforsøk med okser.
Matprogrammet ved Norges forskningsråd har delfinanisert prosjektet. Prosjketet er også støttet av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Jordbruksavtalen (JA). Graminor AS har bidratt med 20 % av prosjektmidlene.
– Med klimaendringene vi står overfor, er dette arbeidet mer relevant enn noen sinne, sier Odd Arne Rognli, professor i genetikk og plantebiologi.
Han arbeider ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og har nylig avsluttet et fireårig forskningsprosjekt hvor de han og kollegaene har vurdert fôrkvalitet og overvintringsevne til nye grasarter.
Kraftfôr er kostbart. Nye grasarter som har høy fôrkvalitet vil redusere behovet for kraftfôr og gjøre produksjonen mer kostnadseffektiv.
– God eng kan gjøre bonden mindre avhengig av kraftfôr. Det fører igjen til en mer bærekraftig og økonomisk husdyrproduksjon.
– Vi har utviklet genetiske ressurser som gir grunnlag for utvikling av nye sorter tilpasset det norske klimaet, sier Rognli.
Tøffere gress
Timotei er den viktigste grasarten som brukes til grovfôr i Norge i dag. Den tåler imidlertid ikke hyppig høsting særlig godt - dermed blir engas varighet blir kortere.
Men hvis den blir behandlet på riktig måte, har timotei meget god overvintringsevne og varighet.
Grasarten har imidlertid ikke den beste fôrkvaliteten, og forskerne har derfor sett seg om etter andre grasarter.
En av dem er engsvingel, som er den nest viktigste grasarten som brukes i Norge. Denne arten kan høstes hyppigere enn timotei, og tåler frost godt.
Gressfeltet viser variasjon i overvintring mellom norske krysninger av raisvingel. (Foto: Liv Østrem)
Den andre arten som har vekket forskernes interesse, er flerårig raigras. Dette er den dominerende grasarten ellers i Vest-Europa. Den tåler hyppig høsting og har høy fôrkvalitet.
Så hva var mer naturlig enn at forskerne prøvde å krysse raigras og engsvingel for å kombinere de beste kvalitetene i graset?
Resultatet ble hybridarten raisvingel (Festulolium).
– Raisvingel tåler flere høstinger, har god næringsverdi og noen typer har også god overvintringsevne, forteller Rognli.
For selv om vi forventer mildere vintre i fremtiden, kan vi ikke gardere oss mot overraskende frostangrep.
– Frosttoleranse er derfor en svært viktig egenskap som gode grassorter må ha, forteller Rognli.
Annonse
Hybrider av raisvingel har blitt utviklet og foredlet i både Europa og USA siden 1970-tallet, men det er først de siste årene at gode nok sorter er kommet på markedet.
I dette prosjektet har forskerne utviklet og testet raisvingel som er tilpasset norske dyrkingsforhold. Det viste seg at raisvingel ga både svært god tilvekst og god i sin tur gokvalitet.
Tidkrevende
Odd-Arne Rognli, professor i genetikk og plantebiologi. (Foto: UMB)
Rognli understreker at utviklingen nye grassorter er tidkrevende.
– Det kan ta inntil 20 år å utvikle en ny sort. Man skal gjøre tusenvis av krysninger og teste disse for mange ulike egenskaper.
I prosjektet har forskerne blant annet utviklet nye genomressurser for raisvingel. De har fokusert på utvikling av molekylære (DNA) markører generelt og studert frosttoleranse spesielt.
Genomressursene som er utviklet kan effektivisere foredlingen av nye og bedre sorter.
Norsk raisvingel er ennå ikke godt nok utviklet til at bonden kan ta slike sorter i bruk.
– Vi har først og fremst utviklet mye grunnleggende kunnskap som vil ha stor betydning for videre forskning og foredling av engvekster – både i Norge og internasjonalt, sier Rognli.
- Unike forhold i Norge
– Å ha sorter med høy kvalitet og som er tilpasset klimaet vårt, er en grunnleggende forutsetning, og allerede i dag merker norske bønder at de sortene de bruker ikke er godt nok tilpasset, sier seniorrådgiver Kirsti Anker-Nilssen i Norges forskningsråd.
Ifølge Anker-Nilssen er det naturlig for Norge å ha fokus på overvintringsegenskaper, for temperatur- og lysforholdene her i landet er annerledes enn de fleste andre som satser på grasforedling.
