– Allerede i dag har vi mye kunnskap om hva slags mat som kastes, men vi skal finne ut enda mer. Vi skal blant annet sammenlikne om det er de samme matvarene som står for svinnet i dagligvareleddet som hjemme hos forbrukerne.

– Nå skal vi fremskaffe en total oversikt over hva som kastes i alle ledd. Deretter setter vi i gang med tiltakene – og de skal gjøres langs hele verdikjeden, forteller forsker Oddvin Sørheim hos Nofima Mat.

I forskningsprosjektet Reduksjon av matavfall i verdikjeden samarbeider Østfoldforskning, SIFO og Nofima Mat med industri og dagligvaresektoren for å kartlegge og iverksette tiltak mot matavfallet i Norge.

Et mangesidig samfunnsproblem

Samfunnsproblemet knyttet til matavfall handler ikke bare om avfall. Det dreier seg også om utslipp av klimagasser i forbindelse med produksjon og transport.

Tidligere undersøkelser har vist at den største miljøpåvirkningen skjer i primærnæringen hos bonden, i mærene eller ved fangst, og dermed blir det ekstra viktig å sikre at maten som blir produsert kommer frem til forbrukerne i god stand.

I prosjektet vil Nofima først og fremst være ansvarlig for tiltak industrien kan sette i verk. Det dreier seg om å sikre eller øke matvarenes holdbarhet og å utvikle mest mulig hensiktsmessig emballasje.

Øke holdbarhet av mat

Matindustriens andel av svinnet er ikke særlig høy, men det er her store deler av innsatsen må settes inn for å kunne redusere svinnet senere i verdikjeden. Et av tiltakene vil være å øke holdbarheten på matvarer med kort holdbarhetstid.

Dette skal dessuten gjøres ved å utnytte produktenes naturlige fordeler, ikke gjennom å øke bruken av konserveringsmidler.

Frukt, grønnsaker og bakevarer er de matvarene det kastes mest av i dag. Men det kastes også en hel del kjøtt og fisk, som har langt høyere verdi. Dessuten medfører spesielt kjøtt fra storfe og lam en stor miljøbelastning i produksjonsleddet.

– Det er derfor vel så viktig å iverksette tiltak for å øke holdbarheten til kjøtt og fisk, sier Sørheim.

Mikroorganismer som reduserer holdbarheten finnes stort sett på overflaten av mat, og disse kan fjernes på flere måter.

– For fisk og kjøtt er det å marinere maten i kort tid, for eksempel med marinader laget av bærjuicer et velegnet tiltak, forteller Sørheim.

Nylig ble en slik marinade, laget av tyttebærjuice, brukt til å nesten doble holdbarheten til fersk kylling, i det europeiske forskningsprosjektet Double Fresh.

Varmebehandling av overflaten i form av varmt vann eller damp er en annen aktuell metode, som kan brukes på både emballert og uemballert mat.

Hensiktsmessig emballasje

Emballering er også en viktig faktor med tanke på å øke holdbarheten. Å utvikle pakketeknologi som gir maksimal effekt på holdbarheten er et svært aktuelt tema innen forskningen.

– Vi har flere forskningsprosjekter der vi jobber med ulike typer pakketeknologi. Eksempelvis har bruk av CO2-emitter flere fordeler, både i form av bedre holdbarhet og fordi det gjør det mulig å redusere volumet på emballasjen og få en bedre fylningsgrad, forteller Sørheim.

– Emballasjen spiller i tillegg en viktig rolle i forhold til mengden mat som kjøpes, og det er mye å spare på å utvikle mer hensiktsmessig emballasje.

– Pakningsstørrelser som er tilpasset små husholdninger og emballasje med effektive åpne/lukkemekanismer vil være viktige tiltak for å redusere matavfallet, avslutter Sørheim.