Forskere ved matforskningsinstituttet Nofima har sett på hvordan forbrukerne stiller seg til  de to nye juice-teknologiene høytrykksprosessering (HPP) og pulsed electric field-prosessering (PEF).

Du kan lese mer om disse teknologiene i faktaboksen til høyre.

– For å sikre at forbrukerne blir velvillig innstilt til de nye teknologiene, må matprodusentene tenke gjennom mulige hinder, og hvilke argumenter som kan brukes for å overvinne hindrene, sier forsker Nina Veflen Olsen i Nofima.

Hun har ledet arbeidet med studien.

Usikre forbrukere er skeptiske

Den viktigste grunnen til at forbrukere er skeptiske til nye prosesseringsteknologier er at metodene er ukjente. Folk er usikre på om matvarene er trygge.

Mens matforskere fokuserer på de teknologiske nyvinningene og applauderer utviklingen av ny vitenskap, er forbrukerne som oftest mer konservative og skeptiske.

Dette er et kjent fenomen kalt Halo-effekten. Jo oftere et produkt vises, desto bedre liker folk det, selv om alt annet er likt. Effekten kan sannsynligvis forklares evolusjonsmessig. Har du spist noe og overlevd, er du ikke så redd for å spise det igjen.

– Nettopp på grunn av Halo-effekten, bør matprodusenter være forsiktige med å informere om alt nytt som kan trigge til usikkerhet.

- Ved bruk av HPP og PEF, si heller at produktet har fått en bedre smak, enn at det er bearbeidet på en ny måte, råder Veflen Olsen produsentene.

Ulike verdisegmenter trenger ulike argumenter

Forbrukerne kan deles opp i segmenter etter verdigrunnlag. I denne studien var det spesielt to verdisegmenter som gjorde seg gjeldende:

1. Hedonisme – de som er mer opptatt av velvære og nytelse enn noe annet.
2. Benevolence – de som er veldig opptatt av familie og venners ve og vel.

– Vi fant at folks argumenter for å velge HPP/PEF-produkter varierte for disse segmentene, sier Veflen Olsen og legger til:

– De velbehagsorienterte legger, ikke overraskende, vekt på bedre smak, og fortrekker argumenter av typen «en eplejuice som smaker og lukter som friske epler» og «bevarer naturlige smaker».

– De velvillige på sin side er opptatt av miljøhensyn og sunnhet. For dem er argumenter som «bruker mindre vann og energi», «skånsom prosessering», «ingen tilsetningsstoffer» og «høyt vitamininnhold» viktige.

Smaksprøver – ja takk

Informasjon til forbrukerne om nye teknologier er et tveegget sverd, mener forskeren.

– Folk sier at de ønsker informasjon, men jo mer vi snakker om teknologiene, desto mindre vil de kjøpe. Det skyldes at informasjonen de får gjør at de fokuserer på opplysninger de ikke tenkte på i utgangspunktet, sier Veflen Olsen.

Løsningen er å informere om de positive produktegenskapene og å gi forbrukerne mulighet til å prøve produktene, mener hun. Forbrukerens egen positive erfaring er den sikreste måten å øke aksepten for produktet på.

Produsenter som ønsker å overbevise forbrukere om at dere produkt er bedre, bør la forbrukerne teste det. En god del skepsis forsvinner hvis produktene faller i smak, ifølge Veflen Olsen.

– Når folk får smake, og opplever at produktene smaker bedre enn de alternative, er sannsynligheten for at de kjøper ganske stor, selv om de i utgangspunktet har gitt inntrykk av at de er negative til den teknologiske metoden.

I tillegg til smaksprøver, er det viktig å få ut informasjonen tidlig i introduksjonsfasen. Usikkerhet skaper gjerne motforestillinger, som det er langt vanskeligere å endre når holdninger er etablert.

– Her gjelder det å innarbeide positive holdninger til en teknologi. GMO er et eksempel på en teknologi som sliter, mens økologisk produksjon har klart dette langt bedre, avslutter Veflen Olsen.