Taskekrabben er ikke blant de største og kjappeste. Men, den har ekstra gode klør og hevder seg godt på matmarkedet blant spiselige artsfrender.
Det har vært flere gode år i krabbenæringen både i Norge og i europeiske konkurrentland.
Den totale fangsten av taskekrabbe i Europa var rundt 50 000 tonn i 2007. Samme år utgjorde Norges andel 8 500 tonn, hvor om lag halvparten gikk til eksport.
Veksten i fangsten var på 37 prosent i forhold til året før. Dette sammenfalt med en kraftig vekst i fangstene også i hovedkonkurrentland som Storbritannia og Irland.
Rufsete europeisk marked
I 2008 ble det store utbudet et problem som næringen ikke hadde forutsett og ikke klarte å bremse. Frosne krabbeprodukter hopet seg opp både hos produsenter, importører og grossister.
Redusert kjøpekraft hos europeiske forbrukere i 2008 var medvirkende til en vanskelig salgssituasjon. Flere tiltak ble satt inn for å redusere det norske krabbefisket.
Selv om fangsten endte på 5 500 tonn i 2008 og lagrene ble redusert, ser det ut til å være en god del varer på lager på nyåret 2009. Dette vil kunne forplante seg inn i årets sesong.
Krevende krabbekunder
Det forventes også mer effektivitet i europeiske kjøkken. Den tradisjonelle europeiske husmor handlet ofte levende eller kokt krabbe på et fiskemarked og tilberedte den videre hjemme.
Hun er avløst av kunder som forventer å finne delvis eller helt ferdig tilberedte retter (i små porsjoner) i disken på supermarkedet. Ikke nok med det: Krabbeproduktene skal helst være ferske, kortreiste og ha lokal opprinnelse.
I den grad kundene handler utenlandske produkter, velger de billige produkter fra lavkostland. Produkter fra Norge er ofte for dyre på grunn av for mange salgsledd med tilsvarende mange og ofte unødige prispåslag.
Krabbeutvalget
(Foto: INAQ Management)
Krabbeutvalget er satt sammen av representanter fra næring og fiskeriforvaltning. Utvalget tok i 2008 initiativ til å utarbeide en analyse for den norske taskekrabbenæringen.
Analysen har både vurdert næringens utfordringer relatert til utvikling og konkurranse – samt kartlagt hvilke muligheter som finnes i et uoversiktlig marked.
Prosjektet ble utført av INAQ Management AS på vegne av Krabbeutvalget, med støtte fra forskningsfondet FHF.
Tiltak
Blant tiltakene som foreslås gjennomført i 2009 er utvikling av nettverk rettet mot markedet og mot våre største konkurrentland. Dette er ønskelig for å gi aktørene kontakt med konkurrenter og mulige samarbeidspartnere for informasjonsutveksling.
Annonse
Helt konkret foreslås et eget europeisk krabbeforum som møtes årlig.
Skal man være føre var og kunne fange opp signaler om produksjon og marked på et tidligst mulig tidspunkt, må statistikk samles og distribueres både fra produsentland og markeder.
Dette skal skje samtidig med omfattende markedsundersøkelser i de viktigste markedene. Man ønsker mer kunnskap om både kundenes behov og salgs- og distribusjonssystemer.
Dette vil i neste omgang gi grunnlag for produktutvikling, markedsføring og utvikling av markedskanaler. I markedsføringen ser man for seg at Eksportutvalget for fisk skal ha en sentral rolle med kampanjer og oppskrifter.
Utviklingen i forbrukermønster og omsetningsformer gjør at de største mulighetene ligger i tilberedte produkter. Her kan mye av produktutviklingen skje i regi av enkeltprodusenter.
Det er slik man har fått frem nye varianter som krabbe på tube, krabbekaker og krabbebuffé med dressing. Næringen må gjøre et felles løft for bedre kvalitet og konservering med utvikling av ferske produkter med lengst mulig holdbarhet.
Lønnsom foredling av krabbe er ressurskrevende. Derfor forslår rapporten at det etableres samarbeid mellom aktører innen næringen for felles satsing på eksportmarkedet.
I utgangspunktet er taskekrabben et relativt rimelig råstoff med gode utviklingsutsikter i det øvre sjikt av matvaremarkedet.
Dersom man lykkes med å gjennomføre de konkrete og samordnende tiltak som rapporten anbefaler, ser man for seg et godt grunnlag for videre vekst i næringen.
