Jula er her, og vi spiser tunge kjøttretter dag etter dag.

Men er det noen som er allergiske mot kjøtt? En rask rundspørring i redaksjonen viser at ingen av oss har noen gang hørt om noen med kjøttallergi.

Vi spør Martinus Løvik, ekspert på allergi, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet og professor på NTNU.

- Stemmer det at ingen er allergiske mot kjøtt?

- Dette er en myte – kjøttallergi er ikke av de vanligste allergiene, men allergisk reaksjon mot kjøtt er heller ingen raritet.

- I det nasjonale norske Matallergiregisteret får vi innimellom rapporter om alvorlige allergiske reaksjoner mot kjøtt, det skjer kanskje en gang eller to i året, noe som kan tyde på en hyppighet i størrelsesorden 0,5 prosent – 1 prosent av alvorlige matallergiske reaksjoner. Men det er en grov beregning, sier Løvik.

Dette utgjør sånn cirka to tilfeller i året. Men noen melder jo ikke fra, så allergieksperten tipper på opp mot fem tilfeller på landsbasis.

Mest allergi mot pattedyrkjøtt

Løvik kan fortelle at kjøttallergi er en klassiker i medisinen. De fleste legestudenter får høre om den romerske soldaten som stekte et kjøttstykke i bålet, satte tennene i det – og raskt fikk symptomer som passer helt med beskrivelsen av allergisjokk – eller på fagspråket: anafylaktisk reaksjon.

- Kan man bli allergisk mot alle typer kjøtt?

- Vi snakker vesentlig om kjøtt fra pattedyr. Fuglekjøtt er annerledes, og kjøttallergikere vil som oftest kunne spise for eksempel kalkun eller rype, så det er alltids en mulighet for å redde julemiddagen selv om man ikke vil over på fisk!

Men Løvik vil ta et lite forbehold:

- Når det gjelder matallergi ’skal man aldri si aldri’ – allergi er en ytterst personlig tilstand, alle kan være forskjellige og alle må selv i siste omgang finne ut hva de tåler og hva de ikke tåler.

Er du allergisk mot kjøtt fra pattedyr, er det ifølge eksperten sjelden at det krysser over og blir til allergi mot fuglekjøtt – og omvendt. Men de som er allergiske mot egg, kan også bli allergiske mot fuglekjøtt.

- I Matallergiregisteret hadde vi for eksempel et tilfelle av rypekjøtt-allergi, der vedkommende om jeg husker riktig så ut til å tåle alt pattedyrkjøtt helt utmerket.

Vi reagerer ikke på oss selv

- Hva er forskjellen på kjøtt og fisk, som jo mange er allergiske mot?

- Fisk og skalldyr er helt annerledes enn rødt kjøtt med hensyn til allergi. Forklaringen er nok simpelthen den at pattedyrkjøtt, og i noen grad fuglekjøtt, ligner mye på vårt eget kjøtt. Kjøtt fra fisk, frosk, skjell og skalldyr er mer forskjellig fra vårt eget kjøtt, forklarer Løvik.

Hovedallergenet hos fiskene er proteinet parvalbumin, og hos krepsdyr, skjell og snegler er det viktigste allergenet et protein som heter tropomysin.

- Vi kan være allergiske og reagere mot parvalbumin fra fiskene og også fra frosk – froskelårallergi er velkjent – men vårt eget lignende protein har immunsystemet utviklet toleranse for og reager ikke mot, fordi det er oss selv. Det samme gjelder tropomyosin, vi reagerer bare mot det når det er forskjellig nok fra vårt eget, det vil si når det kommer fra andre arter.

- Og så er det slik da, at visse strukturelle forhold vi ennå ikke kjenner, tirrer immunsystemet ekstra mye og gjør at vi reagerer ekstra hyppig mot noen dyrearter. Bestanddeler av vår egen kropp utvikler vi ikke allergi mot, det er bare når immunsystemet oppdager noe som er annerledes at det kan utvikles allergi, sier Løvik.

Erfaringer avgjør

Fortsatt vet ikke forskerne hvorfor noen fremmede molekyler utløser allergi, det vil si er allergener, mens andre ikke blir det.

- Til sjuende og sist er det bare erfaring fra det virkelige liv som helt sikkert kan fortelle om vi har med et allergen å gjøre. Her er dyremodeller verdifulle, men full sikkerhet får vi bare fra menneskers bruk, sier Løvik.

- Dette er viktig i forhold til moderne produksjonsmetoder som kan påvirke maten kraftig på molekylært nivå, for ikke å snakke om genmodifisert mat. Det finnes eksempler på at nye produksjonmetoder har gitt mat helt nye og overraskende egenskaper med hensyn til allergi.

Løvik presiserer at det er ganske kunstig å skille mellom luftveisallergi og matallergi. Mekanismene i allergi er i hovedsak de samme, uansett hvor allergien slår ut.

- Også kjøtt kan for eksempel gi luftveisallergi, det ser vi blant annet i kjøttindustrien. Kjøtt kan dessuten gi allergisk reaksjon ved hudkontakt.

Kjøttallergi for de allergiske

- Hvem får kjøttallergi?

- For det første, mennesker som har et arvelig anlegg for allergi uansett om det er allergisk snue, astma, eksem eller elveblest – kort sagt om man kommer fra en familie med mye allergi – vil ha økt risiko for matallergi generelt. I tillegg ser det ut som bruk av syrenøytraliserende midler, på grunn av mageplager, over tid i noen grad øker risikoen for å utvikle matallergi, sier Løvik.

Og har du fått matallergi, ja da er det flere faktorer som kan gjøre den verre: som alkohol, enkelte medisiner og fysisk anstrengelse.

Tre grupper mennesker har økt risiko for å reagere allergisk mot kjøtt spesielt, i følge allergieksperten. Den ene er de med luftveisallergi mot katt. De kan få reaksjoner mot svinekjøtt.

- Dette er ikke veldig vanlig, men forekommer så ofte at man i alle fall i fransk medisin har et eget namn på dette syndromet – ’le porc et chat syndrome’. Det viser seg at en del mennesker med katteallergi reagerer mot et sukkermolekyl som sitter på det allergene proteinet fra katten, og det samme sukkermolekylet finner man også i svinekjøtt. Katteallergen og svinekjøtt ar altså noe felles, og derfor reagerer noen mot begge, sier Løvik.

En annen gruppe er folk som er bitt av visse insekter, blant annet flått. Insektsbittene kan gjøre at man utvikler allergi mot visse molekyler som finnes i kjøttet.

- I Australia har man direkte dokumentert sammenhengen mellom flåttbitt og kjøttallergi, og da allergi mot alle typer kjøtt. Storfekjøtt er vanligst, men man ser allergi mot sau, gris, kanin, og i Australia tilmed kenguru, og i Alaska hvalkjøtt og selkjøtt, forteller Løvik.

Til slutt er barn med melkeallergi en risikogruppe. Disse kan også reagere mot kjøtt, fordi de samme molekylene finnes i kjøttet og kumelka. Vokser barnet av seg melkeallergien, blir kjøttallergien også borte.

Liten risiko

Så hva gjør vi i kjøttunge helligdager og i møte med kraftige kjøttretter?

- Skulle man gå helt teoretisk til verks, burde altså katteallergikere heller spise pinnekjøtt enn svineribbe, og har man hatt mange flåttbitt, er torsk det sikreste – om man ikke har fiskeallergi, da! Rått kjøtt bør man holde seg unna, hvis man er kjøttallergier, ofte går kokt eller godt stekt kjøtt bedre.

- Det er viktig at legene er klar over at kjøttallergi kan forekomme, men jeg synes man skal spise det familietradisjonen sier og det man har lyst på! Kjøttallergi er tross alt av de ytterst små risikoer i livet! avslutter Løvik.