I det meste av Europa er pasta, ris, kjøtt og sukker blitt en fast del av dietten vår.

Det gir oss rikelig med energi, men det gir også en kjedelig og svak tarmflora, viser en ny amerikansk undersøkelse.

Det er uheldig fordi det gjør oss sårbare overfor allergi, sykdom og overvekt. Og hvis vi først mister nyttige bakterier, så risikerer vi at de er borte for alltid.

– Problemet er at vi degenererer når immunforsvaret vårt svekkes. Vi skal nok overleve, men det blir dyrt og krever mye medisiner, sier Hanne Frøkiær, som er professor i ernæringsimmunologi ved Københavns Universitet.

Italia vs. Burkina Faso

De amerikanske forskerne sammenlignet tarmfloraen hos 15 italienske barn og 14 barn fra Burkina Faso ved å se på bakteriene i avføringen deres.

De italienske barna levde av en typisk vestlig diett med en hel del hvite karbohydrater, fett og kjøtt, mens de afrikanske barna fikk en langt mer fiberrik kost, som blant annet besto av mange forskjellige planter.

Resultatene er nettopp blitt offentliggjort i tidsskriftet PNAS, og de viser at de europeiske barna hadde en vesentlig mindre mangfold i tarmfloraen. Det var til og med enkelte bakterier som manglet helt, sammenlignet med deres afrikanske jevnaldrende.

Vestlig mat gir færre nyttige bakterier

– Undersøkelsen viser at barn med ulike livsbetingelser har vidt forskjellig tarmflora, sier Frøkiær.

I undersøkelsen konkluderer de amerikanske forskerne at det i høy grad skyldes barnas kost. Det gjør de blant annet fordi de afrikanske barna hadde spesielle bakterier som var bedre til å få ut energi av fibrene i kosten deres.

Frøkiær påpeker at andre livsvilkår også kan spille inn på tarmfloraen, men hun er enig i at kosten er en viktig årsak til europeernes svakere tarmflora.

– Problemet er at alle slags bakterier kan spise stivelse, fett og protein. Så de sterkeste bakteriene vinner og det er ikke plass til de andre. Men hvis man spiser mange forskjellige typer fibre, så oppstår det flere nisjer og dermed større diversitet, forklarer hun.

Sart mage, sart immunforsvar

Nettopp det bakterielle mangfoldet er nødvendig for å stimulere immunforsvaret vårt, og uten stimulering vokser risikoen for allergi og autoimmune sykdommer.

– Svært populært kan man si at hvis immunforsvaret vårt kjeder seg, så begynner det å reagere uhensiktsmessig på alle mulige små påvirkninger, forklarer Frøkiær.

Derfor mener de amerikanske forskerne også at vestens svekkede tarmflora kan være med på å forklare stigningen i allergi, autoimmune sykdommer og IBD, inflammatorisk tarmsykdom.

De europeiske barnas tarmflora hadde dessuten en overvekt av Firmicutes-bakterier, som er mistenkt for å føre til fedme (les mer her). 

Spis sunt før det er for sent

Løsningen på problemet er enkel, forklarer Frøkiær.

– Man må spise mange fibre og planter, mange forskjellige typer grønnsaker, det gir grobunn for flere forskjellige bakterietyper, sier hun, men forklarer også at det ikke er noen mirakelkur.

– Det er viktig å si at bare fordi man som tyveåring legger om kosten sin, så er det ikke sikkert at den endrer seg radikalt. En del av tarmfloraen er arvet, sier hun.

Og hvis de nyttige tarmbakteriene først er forsvunnet fra kroppen, så kan ikke sunn kost trylle dem frem igjen.

Tarmbakterier må samles inn

I fremtiden kan løsningen kanskje være å tilføre særlige bakterier til tarmen, eventuelt hos ganske små barn som er mer mottakelige for nye bakterier enn voksne, hvor tarmfloraen som regel er fast etablert og vanskeligere å endre.

– Men inntil videre vet vi for lite om hvilke bakterier som er viktige. Og vi vet ikke om det er selve mangfoldet som betyr noe, eller om det er spesielle bakterier, sier hun.

Derfor mener forskerne bak undersøkelsen at man bør samle inn og bevare nyttige tarmbakterier fra de områdene av verden som enda ikke er særlig påvirket av vestens kaloritette matkultur.

Resultater fra undersøkelsen

I undersøkelsen så forskerne på fire grupper av bakterier som utgjør hoveddelen av tarmfloraen vår. Det gjelder Actinobacteria, Bacteroidetes, Firmicutes og Proteobacteria.

Undersøkelsen viste at de afrikanske barna hadde vesentlig høyere representasjon av Actinobacteria og Bacteroidetes, mens de europeiske barna hadde flere Firmicutes og Proteobacteria.

En stor andel av Firmicutes-bakterier er tidligere blitt mistenkt for å føre til overvekt (les mer her). 

Tre spesielle bakterietyper, Prevotella, Xylanibacter og Treponema, fantes bare hos de afrikanske barna. Disse bakteriene gjør det sannsynligvis mulig å trekke ut energi av de fibrene som ellers er vanskelige å bryte ned.

De afrikanske barna hadde generelt et større mangfold av bakterier og en høyere produksjon av kortkjedede fettsyrer som er viktige for å regulere hvordan kroppen tar opp og omsetter mat. De er også viktige for immunsystemet.

Forskjellene mellom de europeiske og afrikanske barna så ut til først å utvikle seg etter at barna sluttet å bli ammet og gikk over til fast føde. Det tyder på at forskjellene skyldes kost og ikke andre faktorer, som sanitet, hygiene, geografi eller klima.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Impact of diet in shaping gut microbiota revealed by a comparative study in children from Europe and rural Africa (pdf)

Se Hanne Frøkiærs profil ved KU