Tidligere så man kanskje et enkelt barn i skoleklassen som med jevne mellomrom trakk fram inhalatoren sin og pustet inn medisin i lungene for å lindre astmaen sin.

I dag har en gjennomsnittlig skoleklasse flere elever med astma. Lungesykdommen rammer langt oftere enn før.

Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund er litt over 10 prosent av norske barn rammet av astma. Teller man med barn som har hatt astma tidligere, men vokst det av seg, er tallet 20 prosent. 

Økende utbredelse av astma skjer i store deler av den vestlige verden.

Astma kan tilsynelatende ramme alle – og likevel: Visste du for eksempel at barn i u-land svært sjelden har astma? Eller at barn av mødre som har bodd ved siden av et fjøs stort sett går fri? Det gjelder også barn fra Rudolf Steiner-miljøer, hvor man blant annet sier nei til penicillin og spiser vegetarisk?

Murens fall fikk astmaen til å bre seg

En pussig historie om utviklingen av astma stammer fra Tyskland. I 1980 lå antallet astma- og allergitilfeller i Øst-Tyskland et godt stykke under antallet i Vest-Tyskland. Ti år etter murens fall i 1989 var astma blitt like normalt i det tidligere Øst-Tyskland som i resten av Tyskland. En tilsvarende utvikling så man da resten av Øst-Europa fikk demokrati.

Hva er det som har skjedd? Hva har vi i den rike vestlige verden som gjør oss særlig utsatt for astma?

Forskere verden over arbeider på høytrykk for å finne et svar. Et av de stedene hvor man gjør den mest konsentrerte innsatsen, er i Dansk BørneAstma Center på Gentofte Hospital, under ledelse av overlege Hans Bisgaard.

Senteret blir betraktet som Europas ledende senter for barneastma, og de 25 ansatte har etter ti års intenst arbeid funnet et vell av faktorer som har betydning.

– Når vi ser på forskningen i fugleperspektiv, er det opplagt at astma har noe med livsstilen vår å gjøre. Akkurat nå vet vi ikke hva den spesifikke årsaken er, men vi har en hypotese, konstaterer Bisgaard, som også er professor på Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet på Københavns Universitet.

Ti års innblikk i mødre og barn

For å følge forskernes hypotese, må man kjenne litt til den viktigste aktiviten til det danske barneastmasenteret: COPSAC-prosjektet – Copenhagen Studies on Asthma in Childhood.

COPSAC er navnet på både en forskningsenhet og på en samling undersøkelser. Undersøkelsene er basert på en basisgruppe – kalt en kohort – på 411 barn som er blitt fulgt siden mødrene deres, som var rammet av astma, i 1998-2000 ble gravide og meldte seg frivillig til å delta.

Mødre og barn er siden da blitt målt, veid og fulgt hvert halvår – og stort sett alt blir testet (se faktaboks).

– Det er fascinerende i seg selv at disse kvinnene orker å bruke så mye tid på å være med på dette. De tar seg fri fra jobben en dag hver sjette måned eller oftere, de fører dagbok hver dag og tar den medisinen vi foreslår. De er gullgruven vår, og det er innsatsen deres som gjør prosjektet vårt unikt, konstaterer Bisgaard.

Gener påvirker astma

Det intensive arbeidet og de mange analysene har gitt COPSAC-forskerne en rekke funn (se faktaboks).

Et av de viktigste er funnet av spesifikke gener som spiller en avgjørende rolle i utviklingen av astma. Genenes betydning blir understreket av at foreldre, særlig mor, som regel gir astmaen sin videre til barnet. Forskerne har oppdaget i alt tre gener som er knyttet til astma.

Men innen all forskning er det slik at nye oppdagelser fører til nye spørsmål. I dette tilfellet: Hvorfor er det noen med defekte gener som unngår å utvikle astma?

Spørsmålet leder til det som i den siste tiden har opptatt Bisgaard og kollegene hans aller mest: Betydningen av bakterier.

Bakterier fra lungebetennelse i nyfødte babyer

– I starten av COPSAC la vi ut et ufokusert kjempenett for å finne ut hva slags sykdom astma egentlig er og hvilke faktorer vi kan påvirke. I dag kan vi konstatere at vi har hatt vårt største gjennombrudd og våre mest spennende funn innen bakterier, forteller Bisgaard.

En øyeåpner var en analyse av bakterier i luftveiene hos COPSAC-babyene da de var fire uker gamle. Analysen var tenkt som ren rutinesjekk av lungene, som man den gang trodde var mer eller mindre sterile.

Forskerne oppdaget til sin overraskelse at det ikke var tilfellet: I hver fjerde helt friske baby fant de tre bakterier som man normalt bare finner hos pasienter med lungebetennelse.

Senere offentliggjorde COPSAC sine resultater i New England Journal of Medicine: de bakterierammede babyene har 3-4 ganger så stor risiko for å utvikle astma som femåringer.

Skitt er forebyggende

Oppdagelsen viser at bakterier ser ut til å være knyttet til astma, og siden den gang er mengden av indisier fra andre vitenskapelige undersøkelser bare vokst og vokst.

I Tirol i Sør-Tyskland bor en del mennesker på gårder hvor stall og bolig ligger i samme bygning, bare skilt av en trevegg. Barn i dette miljøet får svært sjelden astma.

I Sverige undersøkte en gruppe forskere antroposofer, som ikke tar penicillin, ikke blir vaksinert og som følger en bestemt diett etter anvisninger utarbeidet av Rudolf Steiner. En studie omtalt i det ansette tidsskriftet The Lancet viser at barna sjelden utvikler astma og allergi.

For få måneder siden viste en undersøkelse rapportert i Plos One – en såkalt fullskalasekvensering av bakterier – at friske mennesker og astmatikere har forskjellige bakterier i kroppen.

Og på COPSAC holder forskerne på å legge siste hånd på en studie som konkluderer med at jo flere forskjellige bakterier du har i tarmen din – altså jo mer mangfoldig miljøet er – desto bedre er du beskyttet mot allergi, som er beslektet med astma.

– Alle disse studiene peker i retning av at en ubalanse av bakterier i kroppen gir større risiko for å få astma. Mormoren min sa alltid at man skulle ete syv pund skitt i året, og arbeidet vårt peker i retning av at hun hadde rett; så lenge det er riktige bakterier, de som ikke framkaller sykdommer, sier Bisgaard.

Vi trenger balanse mellom gode og dårlige bakterier

Bisgaard mener at funnene passer veldig godt inn under hygienehypotesen, som første gang ble fremsatt i en notis i British Medical Journal for et par tiår siden.

En sykdomsforsker (epidemiolog) observerte at det siste barnet i en søskenrekke hadde minst risiko for å få allergi. Forskeren spekulerte i om det sistfødte barnet kunne være blitt herdet av en økt mengde bakterier i omgivelsene, som med hvert barn var blitt enda mer preget av snørr, støv og skitt.

– Hvis man bruker den synsvinkelen, synes jeg mange av brikkene i forskningen vår begynner å passe sammen. Kanskje bør kroppen være i en tilstand av ying/yang mellom gode og dårlige bakterier, og kanskje har syke fått forstyrret balansen slik at de dårlige bakteriene har fått overtaket. Det er i hvert fall vår primære hypotese i dag, konstaterer Bisgaard.

Fiskeolje og D-vitamin hjelper kanskje også

COPSAC er for øyeblikket i gang med å fornye og utvide de detaljerte studiene. 800 gravide kvinner skal delta i en ny, stor undersøkelse, hvor fokus blir lagt på mødre og barns mikrobiologi.

Planen er at mødrenes bakterier skal testes vaginalt to ganger i løpet av graviditeten, og barnas bakterier skal følges intenst i de første to årene av levetiden.

De detaljerte COPSAC-studiene er vanskelige å tilrettelegge, krever mange arbeidstimer og koster mye penger, så forskerne har lagt hodene i bløt for at få med så mange elementer som mulig.

Derfor skal den nye undersøkelsen også avdekke om det har noen effekt å spise fiskeolje samt en stor mengde D-vitamin.

– Det er voldsomt ressurskrevende å gjennomføre en slik studie – og vi må fremdeles tigge penger for å få det til å gå rundt. Derfor må vi også sikre oss at vi lærer mest mulig når vi gjennomfører den – og det er god grunn til å teste fiskeolje og D-vitamin på en skikkelig måte, forklarer Bisgaard.

Fiskeolje er med av flere årsaker: Studier antyder at fettsyresammensetningen i kroppen er med på å bestemme hvilke bakterier som overlever, og dyreforsøk har vist at fiskeolje kan gjenopprette en ødelagt bakterieflora.

Andre studier indikerer at barn på Færøyene blir født større og bare utvikler halvparten så mye astma som andre – samt at mennesker bosatt ved kysten i England og Australia har vesentlig lavere risiko for å utvikle astma og allergi.

Endelig antyder COPSACs tidligere studier at et lavt nivå av D-vitamin hos moren utløser flere astmatiske symptomer i barnets første leveår.

Astma er flere sykdommer

Ifølge Bisgaard er astma vanskelig å få oversikt over, blant annet fordi det etter hvert har vist seg å være mer enn en sykdom. Astma er i virkeligheten en rekke forskjellige sykdommer, slik man kjenner det fra diabetes, som i dag er delt opp i type 1 og type 2.

– Det er ingen tvil om at vi historisk sett er svært primitive i tilnærmingen vår, og man kan på noen måter sammenligne oss med leger for 100 år siden. Vi slår sammen forskjellige sykdommer under ett navn, akkurat som man i gamle dager mente at «feber» var en sykdom i seg selv.

– Konsekvensen er at alle får den samme pillen til behandling, og man bruker den samme metoden til diagnose. Det betyr at det bare virker halvgodt.

– Det er virkelig inngangen til alt det vi kan gjøre bedre, og det er hovedmålet vårt her – å finne fram til de enkelte undertypene. Det er bare slik vi kan forebygge astma eller sekundært bli bedre til å behandle, mener Bisgaard.
___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Hans Bisgaards profil (KU)

Hans Bisgaard (DBAC)