Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Flåtten ser ut til å øke i mengde i Norge, og selv om det ikke finnes sikre studier som bekrefter dette, er det indikasjoner på at den etablerer seg på nye steder, som lengre nord enn der den før er funnet. Flere flått har ført til en økning i antall flåttbårne sykdommer, både Lyme borreliose (LB), som den vanligste, og flåttbåren hjernebetennelse (TBE).
Flått finnes så å si over hele verden, og mer enn 900 arter er hittil identifisert. Ulike flåttarter har ulik geografisk utbredelse. Viktigst i Norge er skogflåtten (Ixodes ricinus) som kan være bærer av en rekke bakterier og virus. Smittestoffene kan forårsake sykdom hos mennesker og dyr hvis de overføres når flåtten suger blod.
Flere flått med Borrelia
Vivian Kjelland har utført omfattende felt- og laboratorieundersøkelser for å studere forekomsten av bakterien Borrelia burgdorferi s.l. i flått og hvilke ulike genotyper av bakterien som finnes i flåtten her i landet. Undersøkelsene ble gjennomført i Aust- og Vest-Agder.
- Resultatene viste at en langt større andel av flåtten i Agder var smittet med denne bakterien enn det studier på flått fra andre steder i Norge eller Norden har vist, sier Kjelland. Skogflåtten kan velge blant et bredt spekter av verter når den skal forsyne seg med blod, både pattedyr, firfirsler og fugler. Kjellands arbeid inkluderer studier av flått hos fugler, hare, rådyr og elg.
Smittet flått spres vidt med trekkfugl
Trekkfugler har vært ansett som viktige i den globale spredningen av flått og flåttbåren smitte. Kjelland undersøkte derfor forekomsten av Borrelia-infeksjon i flått fra 6538 trekkfugl fanget ved Lista fuglestasjon.
- Denne undersøkelsen støtter antagelsen om at fugler er viktige i spredningen av flått, og at de kan være delvis ansvarlige for utbredelsen av de ulike genotypene av B. burgdorferi s.l. i Europa, sier Kjelland.
Flått fra hjortedyr og hare
Kjellands undersøkelse for Borrelia-smitte hos flått fra rådyr og elg indikerer at det er lavere forekomst av bakterien i flått som har sugd blod av disse hjortedyra, enn det er i flått fra vegetasjonen. - På den annen side vil det være flere flått i områder med hjortedyr, så hvorvidt det er en fordel å ha en høy tetthet i rådyrbestanden eller ikke kan diskuteres, sier Kjelland.
Nedgang i harebestanden i her i landet har vært satt i sammenheng med at haren er utsatt for Borrelia-smitte. Resultater fra Kjellands studier indikerer imidlertid at Borrelia-infeksjon med spredning fra bittsted til blod eller indre organer sjelden forekommer hos harer.
- Derfor mener vi at bakterien antagelig ikke spiller en viktig rolle i den antatte populasjonsnedgangen. Men funnene våre antyder at haren kan være reservoar for enkelte genotyper av bakterien, sier Kjelland.
Bakgrunn:
Cand.scient. Vivian Kjelland disputerte 21. juni 2011 for ph.d.-graden ved Norges Veterinærhøgskole med avhandlingen ”Borrelia burgdorferi in Southern Norway – A piece of the puzzle”.