Butikksjefer med få venner og bekjente blant konkurrentene oppnår lavere omsetning enn de som har etablert gode sosiale relasjoner, viser ny studie fra Handelshøyskolen BI.
Næringsklynger er et hett begrep i debatten om verdiskaping. Tanken er at de sosiale nettverkene mellom de ulike aktørene i en klynge bidrar til økt lønnsomhet for bedriftene som er med i nettverkene.
Kjente klynger i Norge er møbelbutikkene som lå side om side i Møllergata i Oslo eller storavisene som før lå samlet sentralt i Akersgata i hovedstaden.
Andre kjente klynger er møbelklyngen på Sunnmøre, teknologiklyngen på Raufoss og olje- og gassklyngen i Stavanger for å ta noen eksempler.
Kjøpesenter som laboratorium
Et kjøpesenter representerer et utmerket laboratorium for å studere hvordan næringsklynger påvirker den økonomiske lønnsomheten.
Kjøpesentre er en klynge av butikker som har valgt å etablere seg på samme sted. Handelsbedrifter oppnår en rekke fordeler i form av god infrastruktur og skalaøkonomi.
Kundene strømmer til kjøpesentrene i hopetall. Der kan de «shoppe» mellom ulike konkurrerende alternativer uten å bruke all verdens tid. Skal du kjøpe et klesplagg, kan du sammenlikne minst fire–fem alternativer i de fleste norske kjøpesentre.
De fleste forskningsstudier av næringsklynger handler om eksportindustri, vareproduserende industri og teknologibedrifter. Næringspolitisk representerer imidlertid kjøpesentre mange arbeidsplasser, kvinnearbeidsplasser, og betyr mye for regional næringsutvikling.
Gjennom «svenskehandel» har vi de senere årene sett en utvikling av nye næringsklynger representert gjennom kjøpesentre langs norskegrensen.
Veksten av kjøpesentre de siste 20 årene i Norge viser at klynger av butikker har en dynamikk og økonomisk lønnsomhet som stimulerer veksten av slike klynger
Studerte sosiale nettverk
Professor Arne Nygaard ved Handelshøuskolen BI er ekspert på varehandel.
Markedsforskerne Arne Nygaard, Ragnhild Silkoset og Robert Dahlstrøm ved Handelshøyskolen BI har sammen med research manager Harald Nilsen i Steen & Strøm gjennomført en studie på ti av Norges største kjøpesentre målt etter omsetning.
Undersøkelsen omfatter svar fra til sammen 127 butikksjefer i butikker som hadde minimum 1 års fartstid på kjøpesenteret.
BI-forskerne finner at kompetansen til den enkelte butikkleder øker med hennes (eller hans) sosiale tilhørighet til de andre butikksjefene på kjøpesenteret.
Det indikerer at kompetanse om butikkdriften flyter gjennom de sosiale nettverkene.
– Dyktige butikksjefer er også flinke til å etablere sosiale forhold til andre butikker, observerer forskerne.
Studien viser at den sosiale tilhørigheten mellom butikkledere stimulerer til kreativitet, nye ideer og innovasjoner. Ifølge forskerteamet viser kreativitet seg å være en sentral forklaringsvariabel for butikkenes omsetning (målt pr. kvadratmeter butikkareal).
Annonse
Få venner, mindre mynt i kassa
BI-forsker Ragnhild Silkoset.
Forskerne kartla hvor mange venner og bekjente butikklederne hadde blant sine konkurrenter på kjøpesenteret, og undersøkte hvilken betydning størrelsen på de sosiale nettverkene hadde for butikkenes omsetning.
Forskerne så også om det var økonomiske forskjeller på vennskap og bekjentskap. En butikkleder må investere mer tid og ressurser for å vedlikeholde vennskap enn bekjentskap.
Studien dokumenterer at både venner og bekjente blant konkurrentene på senteret, bidrar til økt omsetning. I gjennomsnitt er de undersøkte butikklederne venner med 5 prosent av de andre butikklederne ved senteret og har 40 prosent som bekjente.
Dersom en butikkleder er venner med færre enn 10 prosent av de andre butikksjefene på senteret, påvirker det omsetningen negativt. Øker venneandelen ut over ti prosent, øker også omsetningen pr. kvadratmeter butikkareal.
Det er lønnsomt å ha mellom 20 og 70 prosent av de andre butikklederne som bekjente. Har man en større andel bekjente, tyder studien på at relasjonene koster mer enn man tjener.
