Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Tor Andreas Samuelsen tester bruddstyrken til fôrpelleten.
Tor Andreas Samuelsen tester bruddstyrken til fôrpelleten.

Derfor må nye ingredienser funke i fiskefôr

I jakten på ny og bærekraftig mat til oppdrettslaksen, jobber forskere i Bergen med å finne ut av om ingrediensene fungerer i fôret.

Tor Andreas Samuelsen er forsker og ekspert på å utvikle kosthold for oppdrettsfisk. Han mener det er undervurdert hvor viktig det er at nye ingredienser i fiskefôr faktisk fungerer i en fôrpellet. For det er ingen selvfølge.

Noen ingredienser krever for mye vann, noen for høy temperatur og noen lager feil struktur i pelleten. Litt som en mislykket deig på kjøkkenbenken hjemme.

Samuelsen og kolleger ved forskningsingstituttet Nofima i Bergen har en rekke avanserte teknikker på lur for å finne hvilke egenskaper ingrediensene har.

– Hvis ikke du kan lage fôr av rett styrke, knuses den på vei til fisken og da kan heller ikke fisken spise den, sier forskeren.

Eksperimenterer med sjøpung

Han har fått tunikatmel på bordet som består av tørkede og oppmalte tunikater, en type sekkedyr som lever av mikroalger i havet.

Tunikater kalles også sjøpung. Noen av disse dyrene kan se ut som pølseformede planter, for den som ser de under brygger og på tauverk i havna. Tunikater er altså ikke planter, men dyr.

Et eksempel på arten sekkedyret, en tunikat. Her ser du gul sjøpung.
Et eksempel på arten sekkedyret, en tunikat. Her ser du gul sjøpung.

Dette melet av sekkedyr tilfredsstiller de ernæringsmessige kravene fisk har til ingredienser som kan erstatte noe av fiskemelet og soyamelet i fôr.

Melet er rikt på de viktigste aminosyrene fisk trenger for å bygge protein.

Samuelsen har testet om tunikatmel fungerer teknisk, og hvor mye det er mulig å ha i fôret.

CT-skanneren viste at det var et stort spenn i porestruktur i pelletene med ulik mengde tunikatmel.
CT-skanneren viste at det var et stort spenn i porestruktur i pelletene med ulik mengde tunikatmel.

Analyserer fôr med CT-skanner

Ved fôrteknologisenteret i Bergen matet forskere ulike blandinger med tunikatmel inn i en såkalt ekstruder. I denne maskinen blir blandingene kokt og eltet, utvidet og tørket til luftige og porøse pelleter. Etterpå ble porene i pelletene fylt med rapsolje for å teste hvor mye olje som lekker ut.

Samuelsen undersøkte mikrostrukturen med CT-skanner. Med dette avansert røntgenapparatet kunne forskerne se 3D-strukturen uten å dele opp pelleten.

– Ved å se på det indre liv i pelleten forstår vi mye mer, som for eksempel hvordan ingrediensene påvirker strukturen på porene, sier Samuelsen.

Undersøkelsen viste at fôrpelletene med mye tunikatmel hadde store porer. Og pelleter med størst porer trakk mest olje, men lakk også ut mest olje.

Finner maksimal mengde tunikatmel

Han gjorde også statistiske analyser for å måle ulike kvaliteter på pelleter med tunikatmel.

– Jeg vil ha mest mulig tunikatmel, men fortsatt god fysisk styrke, høy vannstabilitet og maksimalt med åpne porer så jeg kan få inn den oljen jeg ønsker.

Han fant ut at i overkant av 50 prosent av fiskemelet kunne byttes ut med tunikatmel, uten at det gikk ut over den fysiske fôrkvaliteten.

Behov for avanserte verktøy

Samuelsen forklarer at det kommer stadig nye ingredienser som er interessante å bruke i fiskefôr. Arbeidet med tunikatmel viser hvor viktig det er å ha avanserte verktøy for å karakterisere ingredienser og fôr.

– Vi trenger å forstå hvorfor ingredienser er forskjellige, og dermed kunne forutsi produksjonsprosessen og fysisk fôrkvalitet før man starter, sier sier Samuelsen.

Mye av arbeidet med å undersøke prosessene er utført ved Aquafeed Technology Centre, som er en del av Fôrteknologisenteret ved Nofima. Forskerne her utvikler nye ingredienser i fiskefôr.

Fôrteknologisenter

Prosessverktøyene som er benyttet i denne undersøkelsen er fra Aquafeed Technology Centre. Nofima er vert for senteret, i samarbeid med Norce og Universitetet i Bergen. Senteret skal gi industrien tilgang til laboratorier og pilotskala-anlegg for å møte framtidas behov for forskning, prosess og produktutvikling.

Referanser:

Forskningen på ingrediensene er gjort blant annet i EU-prosjektene AQUABIOPRO-FIT og FutureEUAqua og i det svenske forskningsprosjektet Marine Feed.

Powered by Labrador CMS