Tor Andreas Samuelsen er forsker og ekspert på å utvikle kosthold for oppdrettsfisk. Han mener det er undervurdert hvor viktig det er at nye ingredienser i fiskefôr faktisk fungerer i en fôrpellet. For det er ingen selvfølge.

Noen ingredienser krever for mye vann, noen for høy temperatur og noen lager feil struktur i pelleten. Litt som en mislykket deig på kjøkkenbenken hjemme.

Samuelsen og kolleger ved forskningsingstituttet Nofima i Bergen har en rekke avanserte teknikker på lur for å finne hvilke egenskaper ingrediensene har.

– Hvis ikke du kan lage fôr av rett styrke, knuses den på vei til fisken og da kan heller ikke fisken spise den, sier forskeren.

Eksperimenterer med sjøpung

Han har fått tunikatmel på bordet som består av tørkede og oppmalte tunikater, en type sekkedyr som lever av mikroalger i havet.

Tunikater kalles også sjøpung. Noen av disse dyrene kan se ut som pølseformede planter, for den som ser de under brygger og på tauverk i havna. Tunikater er altså ikke planter, men dyr.

Dette melet av sekkedyr tilfredsstiller de ernæringsmessige kravene fisk har til ingredienser som kan erstatte noe av fiskemelet og soyamelet i fôr.

Melet er rikt på de viktigste aminosyrene fisk trenger for å bygge protein.

Samuelsen har testet om tunikatmel fungerer teknisk, og hvor mye det er mulig å ha i fôret.

Analyserer fôr med CT-skanner

Ved fôrteknologisenteret i Bergen matet forskere ulike blandinger med tunikatmel inn i en såkalt ekstruder. I denne maskinen blir blandingene kokt og eltet, utvidet og tørket til luftige og porøse pelleter. Etterpå ble porene i pelletene fylt med rapsolje for å teste hvor mye olje som lekker ut.

Samuelsen undersøkte mikrostrukturen med CT-skanner. Med dette avansert røntgenapparatet kunne forskerne se 3D-strukturen uten å dele opp pelleten.

– Ved å se på det indre liv i pelleten forstår vi mye mer, som for eksempel hvordan ingrediensene påvirker strukturen på porene, sier Samuelsen.

Undersøkelsen viste at fôrpelletene med mye tunikatmel hadde store porer. Og pelleter med størst porer trakk mest olje, men lakk også ut mest olje.

Finner maksimal mengde tunikatmel

Han gjorde også statistiske analyser for å måle ulike kvaliteter på pelleter med tunikatmel.

– Jeg vil ha mest mulig tunikatmel, men fortsatt god fysisk styrke, høy vannstabilitet og maksimalt med åpne porer så jeg kan få inn den oljen jeg ønsker.

Han fant ut at i overkant av 50 prosent av fiskemelet kunne byttes ut med tunikatmel, uten at det gikk ut over den fysiske fôrkvaliteten.

Behov for avanserte verktøy

Samuelsen forklarer at det kommer stadig nye ingredienser som er interessante å bruke i fiskefôr. Arbeidet med tunikatmel viser hvor viktig det er å ha avanserte verktøy for å karakterisere ingredienser og fôr.

– Vi trenger å forstå hvorfor ingredienser er forskjellige, og dermed kunne forutsi produksjonsprosessen og fysisk fôrkvalitet før man starter, sier sier Samuelsen.

Mye av arbeidet med å undersøke prosessene er utført ved Aquafeed Technology Centre, som er en del av Fôrteknologisenteret ved Nofima. Forskerne her utvikler nye ingredienser i fiskefôr.

Referanser:

Forskningen på ingrediensene er gjort blant annet i EU-prosjektene AQUABIOPRO-FIT og FutureEUAqua og i det svenske forskningsprosjektet Marine Feed.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.