Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
I 2015 tok Paven utgangspunkt i de gammeltestamentlige tekstene om Edens hage når han forkynte at mennesket skal beskytte og ta vare på naturen, ikke utnytte og ødelegge den.(Illustrasjon viser Adam and Eve in the Garden of Eden, malt av Johann Wenzel Peter: Wikimedia commons)
Grønn religion: – Ikke alle drar i samme retning
Mange religiøse miljøer og trossamfunn ønsker å fremstå som pådrivere i klima- og miljøsaken, men virkeligheten er mer kompleks, ifølge en ny bok.
Pave Frans offentliggjorde i 2015 rundskrivet Laudato si’, med undertittelen Om omsorgen for vårt felles hjem. Dokumentet er sterkt kritisk til måten mennesker nå lever på. Paven tar til orde for en drastisk reduksjon av klimagasser.
Dette er en av flere offentlige kunngjøringer om klima og miljø som de siste årene har kommet fra religiøse ledere, paraplyorganisasjoner og internasjonale religiøse nettverk.
Utviklingen har fått flere til å snakke om en grønn utvikling i religionene.
Forsker Jens Köhrsen har undersøkt hvordan religiøse miljøer forholder seg til klima og miljø.(Foto: Universitetet i Basel)
I en ny bok gir forsker Jens Köhrsen ved Universitetet i Oslo og internasjonale forskerkollegaer et mer sammensatt bilde.
– Religioner har et potensial for å skape endring. Mange lytter til religiøse og spirituelle ledere. Politikere blir kanskje sett på som mer korrupte. Samtidig ser vi sterke spenninger på innsiden av de religiøse bevegelsene. Det er ikke sånn at alle drar i samme retning, sier Köhrsen.
Mange ønsker å fortsette som før
Selv har han forsket på religiøse miljøer i fire byer i Sveits og Tyskland. Han og kollegaene intervjuet ansatte i religiøse paraplyorganisasjoner. I tillegg snakket de med medlemmer og ledere i trossamfunn fra ulike religioner.
Forskerne snakket også med politikere og andre samfunnsaktører for å få et bilde av trossamfunnenes bidrag i klima- og miljøsaken.
– Paraplyorganisasjonene har programmer som skal gjøre organisasjonene mer miljøvennlige. Men de møter motstand i menighetene fra både religiøse ledere og medlemmer. Når temperaturen i kirkerommet skal skrus ned, er det ikke alle som er enige. Det er ikke alle som vil fryse i kirken, sier Köhrsen.
En del holder også fast på gamle vaskemidler selv om det oppfordres til å bytte de ut med mer miljøvennlige varianter.
– Både i medlemsmassen og i lederskapet er det folk som ikke ønsker slike tiltak, sier Köhrsen.
Støtter hogst av regnskog i Brasil
I boken er det også eksempler fra andre deler av verden. For eksempel fortelles det om hvordan paraplyorganisasjoner for muslimske fellesskap i Indonesia debatterer gjenbruk av avløpsvann.
Mens to av de store organisasjonene mener at dette fint kan gjøres, mener den tredje at dette ikke er halal. Det betyr at det ikke er tillatt og lovlig ifølge religionens rammer.
En verdensdel som Köhrsen ønsker å forske på framover, Latin Amerika, er ikke nevnt i boken. Her er spenningene svært sterke, påpeker han:
– Noen religiøse fellesskap i Latin Amerika ser ut til å støtte politikk som påvirker miljø og klima negativt. I Brasil finnes det for eksempel kristne evangeliske fellesskap som støtter opp om politikere som tillater hogst av regnskogen. Men dette er et tema vi trenger mer kunnskap om.
Han peker også på et budskap som formidles fra en del religiøse ledere innenfor den såkalte trosbevegelsen både i Latin Amerika og Afrika:
– Det etableres et inntrykk av at hvis du er sterk i troen, får du et materielt velstående liv. Store biler og dyre utenlandsferier blir da et tegn på at du har Guds velsignelse.
Annonse
Denne typen ideer er populære blant en del karismatiske ledere i evangeliske menigheter.
Dokumenter speiler ikke alltid virkeligheten
Köhrsen beskriver spenningene som et globalt fenomen.
– Folk som jobber i paraplyorganisasjoner vil ofte at organisasjonen skal framstå som grønn. Dette vil gi dem en sterkere appell. Men folk innad i de religiøse fellesskapene har sine egne agendaer. Dette skaper konflikter. Da blir miljø og bærekraft noe det forhandles om.
Koehrsen tror at inntrykket av grønne religiøse miljøer og trossamfunn fra forskningshold har blitt etablert til dels fordi forskere ofte studerer ting utenfra. De forholder seg primært til offisielle uttalelser og dokumenter.
– Leser du publikasjoner fra religiøse organisasjoner og nettverk, ser bildet ganske enkelt og klart ut, sier han. Han viser blant annet til Pave Frans’ Laudato Sì og oppfordringen til miljøengasjement blant muslimer i Islamic Declaration on Global Climate Change fra 2015.
De viktige nyansene
I 2016 ga religiøse ledere og trosfellesskap dessuten sin støtte til Parisavtalen i et eget dokument.
– Slike dokumenter indikerer en økende interesse for miljø- og klimasaken blant religiøse ledere, paraplyorgasjoner og religiøse nettverk, sier Köhrsen.
Han mener at de forskningsbidragene som nyanserer bildet, er viktige.
– Skal vi løse de utfordringene vi står overfor, trenger vi mer enn bare teknologiske endringer. Religioner kan ha mye å bidra med. Men her trenger vi en bedre forståelse både av de mulighetene som finnes og de barrierene som ligger der, sier han.
