Dårlige sjefer finnes overalt. De fleste av oss vil møte på dårlig ledelse i løpet av arbeidslivet. Men når går en sjef fra å være dårlig til helsefarlig?

Det finnes noen kjennetegn, skriver Simon L. Dolan i sin nye bok om stress på arbeidsplassen.

Er sjefen din sjalu på andres suksess? Tar hen æren for andres arbeid? Sammenligner hen seg hele tiden med andre? Ser hen konkurrenter eller til og med fiender, overalt? Fremmer hen stress og konflikt?

Hvis svaret er ja på disse spørsmålene, kan du ha en helsefarlig sjef, skriver amerikanske Dolan. Han forsker på arbeidspsykologi og har skrevet flere bøker om ledelse, arbeidsliv og stress.

Deprimert av jobben?

Jobben er det som påvirker folks mentale helse mest, skriver han og henviser til amerikanske data.

Det stemmer overens med en rekke andre studier på arbeidsliv.

En urettferdig sjef og et dårlig arbeidsmiljø kan gjøre folk deprimerte, viser en dansk studie.

les også

Hjemmekontor gjør oss mer produktive og lojale

Ledere som ikke bryr seg, som krever uten å gi positive tilbakemeldinger, øker risikoen for depresjon hos de ansatte, ifølge australsk forskning.

Dårlig ledelse demotiverer ansatte og skaper usunt stress på arbeidsplassen, skriver Simon L. Dolan i sin bok.

Press pluss bekymring er lik usunt stress

Stress er i seg selv ikke farlig, ifølge forfatteren.

Å ha mange oppgaver og liten tid til å gjøre dem er helt vanlig. Å ha et visst press på jobben er normalt.

Men om du alltid bekymrer deg og tenker at ting vil gå galt, kan press bli til negativt stress, skriver Dolan.

Dårlige sjefer både skaper og øker usunt stress. De puster deg i nakken, kontroller og skaper frykt. En helsefarlig sjef kan ødelegge et arbeidsmiljø.

I Norge blir rundt fem prosent av arbeidstakerne mobbet på jobben til enhver tid. I halvparten av tilfellene er det sjefen som er mobberen, ifølge tall fra Universitetet i Bergen og Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Lager hoff

Dårlige sjefer samler gjerne et hoff av lojale ansatte rundt seg, skriver Dolan i boka.

De som er medlemmer av hoffet, får fordeler. De blir ikke utsatt for kontroll og slipper unna med dårlig arbeid. Og de blir belønnet med mellomleder-jobber.

Når medlemmer av hoffet får lederposisjoner, fortsetter de i samme spor og blir nye dårlige ledere.

Slik oppstår negative bedriftskulturer, ifølge Dolan.

Beregninger fra 2016, gjort av det norske Arbeidstilsynet, viser at dårlig arbeidsmiljø koster om lag 30 milliarder årlig. Dette fordeler seg på alt fra dårligere livskvalitet til utgifter til sykepenger og uføretrygd.

Ikke født sånn, men blitt sånn

Ingen er født dårlig sjef, men alle kan bli en, ifølge Dolan.

Det handler blant annet om hvordan ledere takler stress.

Sjefer har ofte en arbeidsmengde som de ikke klarer å holde tritt med. De må løse mange sammensatte problemer raskt. Og de må henge med i og helst ligge foran utviklingen på sitt felt.

Grensene mellom arbeid og fritid er flytende eller ikke-eksisterende.

Nesten 60 prosent av ledere føler seg utmattet på slutten av dagen, viser en undersøkelse omtalt i boka. Det kan være starten på utbrenthet.

Det er vanskelig for ledere å unngå stress, mener Dolan. Mange har lært seg å håndtere høyt tempo og stor arbeidsmengde.

Andre takler det dårlig. De lar sitt eget usunne stress gå ut over de ansatte.

Det kan gjøre folk syke. Men det er heller ikke bra for bedriften.

Organisasjoner med god ledelse er både mer produktive og lønnsomme, ifølge Simon L. Dolan.

Referanse:

Simon L. Dolan: De-Stress At Work - Understanding and Combatting Chronic Stress. Taylor & Francis, mars 2023. Sammendrag.

les også

De arbeidstakerne som hadde det bra fra før, fikk det enda bedre etter pandemien

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.