Desto mindre arbeiderne mente sjefen brydde seg om psykisk helse, desto større risiko var det for at de faktisk hadde eller ville få symptomer på depresjon.
Desto mindre arbeiderne mente sjefen brydde seg om psykisk helse, desto større risiko var det for at de faktisk hadde eller ville få symptomer på depresjon.

En kjip sjef kan tredoble risikoen din for bli deprimert, ifølge ny studie

En av forskerne mener det handler om dårlige rutiner, prioriteringer og verdier hos ledelsen.

Får du ikke lov til å bestemme noe selv, samtidig som sjefen krever mye innsats uten å gi deg ros eller konstruktiv tilbakemelding?

Mener du at ingen i ledelsen bryr seg om hvordan de ansatte egentlig har det?

Da kan du ha tre ganger større risiko for å bli deprimert enn dem som har det fint på jobben, ifølge en ny studie.

– Arbeidsgivere som ikke belønner eller anerkjenner arbeiderne sine for hardt arbeid, samtidig som de stiller urimelige krav og ikke gir dem selvbestemmelsesrett, setter personalet i mye større fare for å bli deprimerte, sier Amy Zadow ved University of South Australia i en pressemelding. Hun er hovedforskeren bak den nye studien som er publisert i tidsskriftet BMJ Open.

Det er også en svak kobling mellom det å jobbe mer enn 55 timer i uka og alvorlig depresjon, ifølge studien til forsker Amy Zadow ved University of South Australia.
Det er også en svak kobling mellom det å jobbe mer enn 55 timer i uka og alvorlig depresjon, ifølge studien til forsker Amy Zadow ved University of South Australia.

Zadow mener dette handler om dårlige rutiner, prioriteringer og verdier hos ledelsen, som fører til at det stilles høye krav og gis få ressurser.

Tar ledelsen psykisk helse på alvor?

Forskerne har sett på arbeidssituasjonen og den psykiske helsen til 1084 australiere med fulltidsjobber. De gikk med på å stille på to store telefonintervju i løpet av et år.

Her fortalte de om hvordan de hadde det på jobb, hvordan arbeidsgiverne deres håndterte psykisk helse seg og hvor mange timer de jobbet i uka. En del av spørsmålene skulle også måle om de hadde åpenbare symptomer på depresjon.

En stor del av spørsmålene var ment for å måle om arbeidsplassen tok psykisk helse på alvor. Og det er her forskerne så den største forskjellen.

Desto mindre arbeiderne mente sjefen brydde seg om psykisk helse, desto større risiko var det for at de faktisk hadde eller ville få symptomer på depresjon.

De som sa seg svært uenige i at sjefene mente at de ansattes psykisk helse var like viktig som produktiviteten eller trodde at sjefene ikke ville gjøre noe dersom de ble advart om at en kollega slet med depresjon, hadde altså tre ganger så høy risiko for å være deprimerte som de andre som deltok i studien.

Forskerne fant også en svak kobling mellom det å jobbe mer enn 55 timer i uka og alvorlig depresjon.

Mannlige sjefer har ofte negative holdninger til depresjon

Det er ikke alle arbeidsgivere som tar psykisk helse på alvor. 24 prosent av mannlige sjefer og 12 prosent av kvinnelige ledere hadde negative holdninger til depresjon, ifølge en svensk studie som forskning.no skrev om i fjor.

Disse sa seg blant annet enig i at deprimerte ansatte var en byrde for arbeidsplassen, at de ikke burde være på jobb mens de gikk på medisiner og at det ikke skulle gjøres tilpasninger dersom noen var deprimerte.

Desto lengre opp de var i ledelsen, desto mer negative holdninger hadde de.

Referanse:

Amy Zadow mfl. «Predicting new major depression symptoms from long working hours, psychosocial safety climate and work engagement: a population-based cohort study». BMJ Open, 23 juni 2021. DOI: 10.1136/bmjopen-2020-044133

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS