Anders Örtenblad har en historie om ledelse:

I 1982, da han selv var i starten av 20-årene, jobbet han som vaskehjelp på flyplassen Landvetter utenfor Göteborg i Sverige. Vaskehjelpene var organisert i grupper som jobbet på skift døgnet rundt.

I en av disse gruppene var det noen som ikke gjorde noen ting når lederen deres ikke var der. «Det var ingen som sa hva vi skulle gjøre», sa de. Det var ingen i gruppen som selv fordelte og ledet arbeidet, forteller Örtenblad.

– Det er ikke slik at jeg mener ledere alltid er nødvendige. Men i dette tilfellet synes jeg det var veldig merkelig at de var ute av stand til å lede seg selv, sier han.

I dag er Örtenblad professor på Universitetet i Agder (UiA). Der forsker han blant annet på ledelse.

Sammen med to danske kolleger har han vært redaktør for boken Debating leaderless management. I den skriver en rekke forskere om fordelene – og ulempene – ved ledere.

Avlaster med administrasjon

– Bedrifter kan klare seg uten en formell leder. Men jeg er ikke sikker på om det er mulig eller i det hele tatt ønskelig, å klare seg helt uten uformelle ledere. Jeg er i tvil om vi kan komme unna at noen tar en rolle som driver ting fremover, sier Örtenblad.

Professoren mener det har festet seg en oppfatning om at det er noe galt med ledere i seg selv.

– Jeg ser en leder som én rolle blant mange andre. Det er ikke automatisk slik at vi ser opp til sjefene våre og tenker at de er så mye bedre enn oss. Det er fint at noen tar på seg de administrative oppgavene så jeg kan konsentrere meg om det som for meg er mer intressante oppgaver, sier han.

Örtenblad er også redaktør for boken Debating Bad Leadership, som kom i 2021. Der tar han opp grunner til dårlig lederskap. Denne boka kan du lese mer om i artikkelen Dårlege leiarar skapar fleire problem enn farlege kjemikaliar.

– Det finnes mye som ikke er bra med systemet vi har i dag, men jeg mener vi skal jobbe for å forbedre det, ikke kvitte oss med ledelsen overhodet, sier han.

Formell og uformell ledelse

Likevel ser han at det kan være fordeler med å klare seg uten en formell ledelse. Organisasjonen vil gjøre seg mindre avhengig av enkeltindivider.

Og arbeidstakerne vil involvere seg mer i jobben om de er med og tar beslutningene.

– Det ville vært fantastisk om det var mulig å klare seg uten ledere, men jeg tror ikke det er det. Om du hadde spurt meg for 30 år siden ville jeg sagt at det hørtes helt perfekt ut, sier Örtenblad.

Samfunnet har blitt mer hierarkisk

Frederik Hertel er forsker ved Aalborg University Business School. Han mener at alder ikke har noe å gjøre med syn på ledelse å gjøre.

– Vi har fått en sterkere ledelseskultur. Samfunnet har blitt mer hierarkisk. Generelt kan vi si at ledere betyr stadig mer, ikke minst i sin egen bevissthet, sier han.

De siste årene har Hertel sett en utvikling hvor medarbeidere i stadig større grad mister innflytelse til fordel for profesjonelle ledere.

Når han snakker om å gå bort fra ledelse, er det en overgang til mer kollektiv ledelse han mener.

– En leder sa en gang at ledelsen og medarbeiderne betyr like mye i en bedrift. Det er jo avgjort en misforståelse. Ingenting blir produsert om ikke medarbeiderne gjør det. Og medarbeiderne kan selv organisere seg og ta ansvar for arbeidet, sier Hertel.

Vil endre systemet

Den danske professoren sier at det ikke lenger finnes eksempler på slik kollektiv ledelse i Skandinavia. Men de finnes blant annet i Spania og USA.

– Et argument for å diskutere dette er at vi står i en økonomisk krise som er skapt av måten vi produserer ting på. Generelt i Europa jobber vi for å produsere og selge stadig mer, ikke for å skape en god symbiose med naturen, sier Hertel.

Han mener at å gå over til bærekraftig produksjon, har en sammenheng med hvordan bedrifter blir ledet på.

Han mener vi ikke kan endre så mye innenfor de nåværende økonomiske rammene. Bedrifter med kollektiv ledelse må konkurrere med virksomheter som driver på andre premisser, men er nødt til å kreve effektivitet.

Om andre bedrifter driver utbytting av ansatte og profittmaksimering, kan det være vanskelig for en bedrift som ønsker å drive forretninger på en annen måte, å få innpass.

– Vi er nødt til ikke bare å kreve flat struktur, men også slutte å hele tiden kreve ubetalt merverdi fra de som produserer ting i organisasjonen, sier Hertel.

Han sier vi har et demokratisk samfunn, men organiseringen til bedrifter er generelt mindre demokratisk. Det må vi endre på.

Referanser:

Frederik Hertel, Anders Örtenblad og Kenneth Mølbjerg Jørgensen (red.): Debating Leaderless Management. Can Employees Do Without Leaders? Palgrave Macmillan, 2022. Sammendrag.

Anders Örtenblad (red.): Debating Bad Leadership Reasons and Remedies. Palgrave Macmillan, 2021. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER