Treneren viktig mot stress

Treneren kan være avgjørende for hvordan en idrettsutøver takler utenomsportslig stress. Men treneren kan også være en stresskilde i seg selv.

Publisert
En svømmer med sine trenere på et svømmestevne. (Foto: NIH)
En svømmer med sine trenere på et svømmestevne. (Foto: NIH)

Disputas

Elsa Kristiansen vil 15. juni 2011 forsvare sin avhandling ”Perception and coping with organizational and media stress in elite sport: Does the coach matter?” for graden philosophiae doctor (PhD) ved Seksjon for coaching og psykologi, Norges idrettshøgskole.

Både prøveforelesning og disputas er åpne for publikum.

Dagens eliteutøvere bør være best mulig forberedt på alle typer stress som er relatert til deltakelse i konkurranser og spill på høyeste nivå.

Organisasjonsstress knyttet til klubben, for eksempel i forbindelse med laguttak, og mediestress kommer i tillegg til det som blir utløst ved deltakelse i viktige konkurranser og mer personlig stress knyttet til egne forventninger.

For å takle medie- og organisasjonsstress best mulig, er treneren avgjørende.

Umenneskelig press

Felles for medie- og organisasjonsstress er at utøvere kan føle et ekstra press fra andre om å prestere som tidvis kan oppleves som litt umenneskelig.

Stipendiat Elsa Kristiansen ved Norges idrettshøgskole har sett nærmere på hvordan fotballspillere og olympiske utøvere takler organisasjonsstress og mediestress.

Petter Nordtug har etterhvert lært seg å takle pågang og forventninger fra media. (Foto: NIH)
Petter Nordtug har etterhvert lært seg å takle pågang og forventninger fra media. (Foto: NIH)

Fotballspillere føler ofte et ekstra press både fra ledelse og publikum. Som en ung fotballspiller uttrykte det:

«Presset er stort i fotball, det fører til at du fokuserer mye på deg selv. Til slutt tror du at din prestasjon er avgjørende for folks helse og lykke.»

Treneren av stor betydning

Mange av utøverne som ble intervjuet i studien uttrykte at trener kunne være en stor stresskilde.

– For fotballspillere dreier for eksempel mye seg om å kommunisere godt om faktorer som plass på laget, rettferdig behandling og at han klarer å fokusere på oppgaven og ikke kun det å vinne, forklarer Kristiansen. 

– Treneren bør fungere som en buffer mot organisasjonsstress og beskytte utøverne mot alt de ikke trenger å ta stilling til. Dette er krevende for en trener, konstaterer Kristiansen. 

Motivasjonsklimaet er også viktig; et mestringsklima med mye støtte fra trener til utøver kan ha en stressreduserende effekt. I studien ble dette understreket som viktig av både unge og mer rutinerte utøvere.

Elsa Kristansen. (Foto: Karen Christensen, NIH)
Elsa Kristansen. (Foto: Karen Christensen, NIH)

Trenerstøtte viktigere enn medieomtale

– Støtte fra trener er dessuten viktig for å takle negative medieoppslag og pressekonferanser og intervjuer med journalister, sier Kristiansen.

– At fotballtreneren sier du gjorde en god kamp og gir deg fortsatt tillit, betyr mer for en utøver enn medieomtale.

Trener er viktig i fokuseringsprosessen og bidrar til at utøverne prioriterer og bruker tid på de riktige tingene.

Høyt profilerte utøvere med sponsoravtaler har en forpliktelse overfor media, men trenere kan redusere stress ved å sørge for trygge rammer, forutsigbarhet og medietrening. Disse utøverne utrykte også at mediekontakt var en del av deres jobb.

Media påfører økt stress

Enkelte stressfaktorer er felles enten du driver med en liten eller stor idrett, er gammel og rutinert eller ung og uerfaren. Media kan oppleves som en negativ påvirkningskraft både i opplevelsen av egne prestasjoner og muligheten til å fokusere på det som er viktig i en konkurranse.

– Utøvere har opplevd å være fornøyde med egne prestasjoner helt til journalister gjennom sin måte å spørre på har gjort det klart at en 2. plass ikke er godt nok, forteller Kristiansen. 

– I tillegg er journalist- og utøverforholdet i seg selv en stressfaktor, noe som ble tydelig ved intervju av norske olympiere i Vancouver-OL, sier Elsa Kristiansen.

– Når alt går bra, er det en enkel sak å snakke med pressen, men i tunge stunder krever det mer av utøvere å stille opp.

– De mer erfarne utøverne sa at det lureste ofte var ”å rose konkurrenter, legge seg flat, og si at det er en ny dag i morgen”. Mange av de mer erfarne utøverne uttrykte også at det å ha personlige relasjoner til journalister, ofte kunne være en fordel med hensyn til å styre det som ble skrevet, forteller Kristiansen.

Gjennom medietrening, trening i selvfremstilling og forberedelser til både pressekonferanser og påfølgende medieoppslag, blir stresset redusert. Utøverne gav også uttrykk for at med erfaring lærer de fleste å takle det bedre.