Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

Nettverk avhengig av tillit

Bedrifter samarbeider i nettverk for å øke verdiskaping og innovasjon, få tilgang til ny kunnskap og nye markeder, og for å finne samarbeidspartnere å dele risiko med. Tillit mellom aktørene i nettverket er avgjørende for å lykkes med dette. 
5.9 2012 05:00


Virtuelle nettverk er nye trender internasjonalt. (Illustrasjon: stock.xhng)

Førsteamanuensis Anne H. Gausdal ved Høgskolen i Vestfold identifiserer fem viktige prosesser for utvikling av tillit i nettverk, blant mennesker som i utgangspunktet ikke kjenner hverandre.

- De fem prosessene for utvikling av tillit i nettverk er å etablere kontakt, kommunikasjon, retning, midlertidige grupper og ressursdeling, forklarer hun.

Etablere kontakt

- For å etablere kontakt mellom mennesker er det hensiktsmessig med små grupper, lavrisikoaktiviteter og fokus på ting som ikke har med jobben deres å gjøre, for eksempel gjennom å dele info om bakgrunn og interesser, forklarer Gausdal.

- Dette kan for eksempel gjøres ved at man deler deltakerne i små grupper og lar dem lage mat sammen, fortelle hverandre om hobbyene sine eller dele opplevelser fra siste ferie.

- Det anbefales videre å la deltagerne møtes på ulike steder og få felles opplevelser, samt sosiale arrangementer.

Kommunikasjon

- Kommunikasjon består både av hyppighet i kontakt og kvaliteten på kommunikasjonen, forklarer Gausdal videre.

- Deltagerne bør møtes relativt hyppig ansikt-til-ansikt, og kommunikasjonen bør være samarbeidende, det vil si en kommunikasjon der man deler, spør og lytter.

- Videre er det viktig at alle er aktive og at deltagerne ikke er for kritiske til nye ideer fra hverandre. Dette kan man for eksempel oppnå gjennom en kombinasjon av individuell refleksjon, gruppe- og nettverksrefleksjon og/eller ved å gi enkle regler for kommunikasjonen, som å gi alle ordet etter tur og like lang taletid til alle.

- Det er også en god idé å be deltagerne om å undre seg sammen, komme med forslag til hvordan ting kan gjøres annerledes, dele tanker og ideer og stille spørsmål til hverandre, og ikke bare gi hverandre overflatiske glansbildepresentasjoner.

Retning

- Retning handler om felles visjon og mål, og om felles språk og begreper.

- Dette kan man oppnå gjennom en god målsettingsprosess der alle i nettverket deltar og bidrar aktivt, sier Gausdal.

- Felles språk og begreper kan utvikles gjennom å bruke noen utvalgte begreper aktivt i nettverket for eksempel på ulike arrangementer. Eksempler på dette er innovasjonslunsj eller tenketank.

- Andre måter å utvikle dette på er å delta på samme foredrag eller forelesning eller lese samme litteratur.

- Dersom nettverket består av ulike fagmiljøer eller kulturer, for eksempel forskere og praktikere, er det viktig å ha noen brobyggere som kjenner begge miljøene og kan ‘oversette’ ved behov.

Midlertidige grupper

- Arbeid i midlertidige grupper med relativt ukjente under tidspress viser seg å skape en form for hurtigtillit som kan danne basis for utvikling av mer varige tillitsformer, forklarer Gausdal videre.

- I slike grupper er deltagerne avhengig av å bruke og stole på hverandres kompetanse for å løse oppgaven. Det er imidlertid viktig med en klar oppgave og et definert leveringstidspunkt.

- Gjennom å bruke slike oppgaver systematisk, og sette sammen nye grupper ved hver anledning, vil mange i nettverket etter hvert ha samarbeidet på denne måten og lagt grunnlaget for eventuell videre tillitsbygging.

Ressursdeling

- Ressursdeling handler om å dele begrensede og verdifulle ressurser, for eksempel tid, uferdige ideer, ekspertise, råd og tips, utstyr og kontakter, for eksempel kunder, leverandører, kollegaer, sier Gausdal.

- Dette kan man for eksempel gjøre gjennom bedriftspresentasjoner, ved at eksperter fra bedriftene holder foredrag for hverandre om sine spesialområder og ved at deler av nettverksmøtene foregår som bedriftsbesøk der deltagerne kan få et lite innblikk i hvordan andre bedrifter i nettverket er organisert, hvilke produkter og tjenester de tilbyr, hvem som jobber der og hvilke maskiner og utstyr de har.

- Deling av ulike ressurser inngår også i eksemplene over om kommunikasjon og arbeid i midlertidige grupper.

Gausdal understreker at det kan tilrettelegges for slike tillitsskapende prosesser i nettverk på ulike måter, og det finnes flere metodikker for dette.

En måte å gjøre dette på er gjennom Nettverksrefleksjon – en metodikk for lederutdanning som er utviklet i samarbeid mellom Electronic Coast – et regionalt nettverk av elektronikkbedrifter og Høgskolen i Vestfold.

- I tillegg til å bidra til å skape tillit, tyder funnene i studien på at disse prosessene bidrar til at tillitsutviklingen går raskere enn vanlig, konkluderer Gausdal.

Referanse:

Gausdal: Trust Building Processes in the context of networks, Journal of Trust Research, Volume 2, Issue 1, 2012, doi: 10.1080/21515581.2012.662449.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse