Kreativitet, nyskaping og innovasjon er høyt verdsatt i alle bransjer. Er det personlige egenskaper, nettverk eller godt arbeidsfellesskap som gjør at noen lykkes med å skape nye og bedre produkter og metoder?
Trøndelag Forskning ogUtvikling
Anne SigridHaugsetrådgiver og forskningsformidler, Trøndelag Forskning og Utvikling
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tradisjonelt sett har evnen til å skape noe nytt vært knyttet til personlige egenskaper hos oppfinneren.
Vi kjenner alle ”erketypen” Petter Smart som arbeider i ensomhet og kommer opp med egne, geniale løsninger og tekniske nyvinninger.
Personlighetstrekk som det å være kunnskapsrik, full av ideer, selvbevisst og glad i utfordringer kjennetegner mange entreprenører. De har også et sterkt vinnerinstinkt samtidig som de tåler nederlag godt.
Kunnskapssyn en nøkkel Forsker Kjell-Åge Gotvassli ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i Steinkjer mener imidlertid at gode personlige egenskaper ikke er nok for å bli en vellykket entreprenør i dag.
Han peker på at også kvaliteter ved arbeidsfellesskapet en hører til har stor betydning for hvem som blir innovatører.
- Ny kunnskap er sentralt i innovasjonsprosesser. Men er kunnskap noe som eies av individet, noe som skapes i et arbeidsfellesskap eller noe som hentes eksternt gjennom kontakter i nettverket ditt?
- Ulike syn på hvordan kunnskap skapes og deles gir ulike utgangspunkt når en skal studere entreprenørskap og nyskaping, sier Gotvassli.
Det gode arbeidsfellesskapet
Han mener innovasjon i moderne organisasjoner først og fremst er en prosess som skjer i fellesskapet. Den enkelte medarbeider sitter med både taus og eksplisitt kunnskap knyttet til arbeidet.
Når taus kunnskap hos personer med ulik bakgrunn bringes sammen og deles i et arbeidsfellesskap, ligger forholdene til rette for nyskaping og innovasjon.
- Å utvikle ny kunnskap i en organisasjon skjer i flere trinn, hvorav det å dele taus kunnskap er det første og det som setter prosessen i gang. Å skape et arbeidsmiljø med kultur for samtaler, refleksjon og det å dele kunnskap vil dermed fremme innovasjon, sier Gotvassli.
Tillitt og kommunikasjon
I slike kunnskapsmiljøer er tillitt, innlevelse og kommunikasjon viktige nøkkelord. Medlemmer i tverrfaglige team jobber mot samme mål og deler både personlige erfaringer og kompetanse med hverandre.
Lederens viktigste oppgave blir å legge godt til rette for deling og bruk av både taus og eksplisitt kunnskap.
- Dette står faktisk noe i kontrast til det individuelle perspektivet på entreprenørskap og innovasjon, der en legger vekt på kunnskap som noe objektivt hos den enkelte.
- Med et slikt utgangspunkt vil en være mer opptatt av å samle og systematisere eksplisitt kunnskap, gjerne med IKT-verktøy, enn av arenaer for kunnskapsdeling, sier Gotvassli.
Kunnskap kan også finnes i nettverket rundt entreprenøren, slik at han eller hun kan skaffe seg tilgang til den gjennom kontakter.
I nettverksperspektivet på innovasjon legges det vekt på best mulig utnytting av informasjon og kunnskap en har tilgang til gjennom tette og løse bånd til andre aktører.
Annonse
Entreprenør i blautmyra
For å forstå komplekse prosesser som innovasjon og entreprenørskap må en ta i bruk alle de tre perspektivene. Forskeren har undersøkt en vellykket og innovativ bedrift i Nord-Trøndelag, for å se hvilke faktorer som har påvirket utviklingen deres.
- Brandheia Villmark og Velvære i Nord-Trøndelag er et godt eksempel. Her har en gjennom både personlige egenskaper, et kunnskapsintensivt arbeidsmiljø og gode nettverk skapt et suksessforetak i det som var ei trøndersk blautmyr, sier Kjell-Åge Gotvassli.
Fellesskapet viktigst
Brandheiagründerens spesielle personlige egenskaper og evne til å bygge gode nettverk har uten tvil vært viktig for suksessen.
Den nordtrønderske forretningskvinnen har dessuten hele tiden vært opptatt av å få til et godt arbeidsmiljø med vekt på læring, tillit, nytenkning og refleksjon.
- Oppsummert så er det nok den gode kunnskapsutviklingen i fellesskapet på Brandheia som har vært den viktigste faktoren for at bedriften har kommet dit den er, sier forskeren.