Et korps med spesierte idéutviklere prøves ut som en måte å skape næringsutvikling i Trøndelag. Fem personer har som oppgave å forfølge gode ideer og støtte idéeieren.

Disse fødselshjelperne er veldig direkte i sin oppfølging av nyskapingsmuligheter, og gjør det ved å få bedrifter til å samarbeide om konkrete utvikling.

Når festivalbedriften trengte nye telt så engasjerte man designerstudenter og en trevarebedrift og plutselig hadde man en prototype av limtrebaserte flyttbare boder.

Kjennskap til næringslivet, forskningsmiljøene og de offentlige støtteordningene er viktige håndgrep.

Geriljaorganisering

Ordningen med nettverksentreprenør, som idéutviklerne kalles, bygger på erfaringer fra prosjektet Innovasjon Midt-Norge. Her brukes geriljametaforen for å beskrive måten å organisere innovasjonsarbeidet på.

– Gerilja henspeiler ikke på krig, men på at arbeidet ble utført av personer som har sterk fokus på utvikling og er gode på å se innovasjonsmuligheter, sier forskningsleder Håkon Finne, Sintef.

Nettverksentreprenørene er ensidig opptatt av resultater og å utnytte mulighetene – og prøver å unngå byråkrati.

Samarbeid

Nettverksentreprenørtenkingen bygger på ideen om at det er nødvendig å arbeide sammen for å få fart på innovasjonsarbeidet.

– Mye av arbeidet er å få ulike kulturer til å forstå hverandre, sier seniorforsker Niels Arvid Sletterød, Trøndelag Forskning og Utvikling.

Forløseren, skaperen, byggeren, åpneren, befrieren og lederen er noen av rollene som brukes av nettverksentreprenør.

Det praktiske innholdet i arbeidet er se muligheter og få folk som er opptatt av det samme til å møtes på målrettede måter. Videre er det viktig å være løsningsorientert og ha fokus på å bringe arbeidet videre. For eksempel gjennom tekniske utprøvinger eller markedstester.

I VRI Trøndelag arbeider nettverksentreprenørene innen bransjene opplevelsesnæring, reiseliv, matproduksjon og havbruk.

Skreddersøm

Det er store kulturforskjeller mellom næringsliv, offentlige byråkrater og forskere, ikke minst i forhold til tid. Næringslivet er mye mer umiddelbart handlingsorientert. Å skjønne de ulike logikkene og få til koblinger mellom de ulike miljøene er en viktig oppgave.

Nettverksaktørenes evne til å fange situasjonene og være fleksible med hensyn til å gå ut og inn av ulike roller, er noe av det som er viktigst. I tillegg til at de må ha nødvendig legitimitet og tillit.

– Det er vanskelig å standardisere nettverksentreprenørene sitt arbeid. Situasjonen blir veldig bestemmende for resultatet, sier Carlsson.

Nyskaping og entreprenørskap tar tid og har mange «senvirkninger».

– På mange måter har nettverksentreprenørarbeid mye til felles med tradisjonelt entreprenørskapsarbeid, sier seniorforsker Espen Carlsson, Trøndelag Forskning og Utvikling.

– I alle fall hvis vi betrakter entreprenørskap som et kollektivt fenomen og at det skjer som et samspill mellom ulike parter.

Nettverksentreprenørene har mye av samfunnsentreprenørbegrepet i seg: at man hever seg over særinteresser og egeninteresser, og er opptatt av kollektiv nytte.

Referanser:

Carlsson, E og N.A. Sletterød (2010). “En utforskende teoretisering av virkemidlet nettverksentreprenør i VRI-Trøndelag”, i Stene, M., Forskning Trøndelag 2010. Trondheim: Tapir Akademiske forlag.

Finne, H. (2006). Trøndelag innovasjonsgerilja? Evaluering av Innovasjon Midt-Norge. Trondheim, Sintef.

Lenke:

VRI Trøndelags nettsider