Festivaler er spesielle. All verdiskapingen skjer på noe få dager. Det gjør dem økonomisk sårbare og stiller store krav til ledelse. Paradoksalt drives arbeidet av frivillige amatører.
6000 tilskuere skulle ledes da Deep Purple var på Steinkjerfestivalen i 2008. (Foto: Morten Stene)
Opplevelse som produkt, kort produksjonstid og mange frivillige gjør festivalbedrifter utfordrende å drive og lede.
To av tre festivaler strever med sponsorarbeid og nesten halvparten mener markedsføring er den største utfordringen.
Ellers er økonomistyring, likviditet, organisering og frivilligheten krevende oppgaver.
- Enkelt sagt er det inntektssiden som er den største utfordringen, sier seniorforsker Niels Arvid Sletterød, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).
Det er vel som i en hver annen virksomhet. Men bildet blir ekstra utfordrende for festivaler hvor det meste av produksjonen og omsetningen skjer i løpet av noen få døgn.
Det utfordrer ledelsen av festivaler, som blir en slags ekstrem-management.
Planlagt improvisasjon
- Bare i Trøndelag omsetter festivaler for 250 millioner kroner og engasjerer bortimot 20 000 personer, så verdiskapingen er stor, sier Sletterød.
- Mye av løsningen ligger i god planlegging. Da er man i stand til å improvisere forsvarlig og kyndig. Kanskje festivalene har noe å lære av polfarerne, sier Sletterød med et smil.
Festivalene bruker i gjennomsnitt litt over 300 000 kroner på markedsføring. Men variasjonene er store, fra null kroner til tre millioner kroner.
Mange årlige festivaler
Trøndelag Forskning og Utvikling gjennomfører en kartlegging av festivalåret 2008 i Trøndelag. Men bildet er sannsynligvis ikke så forskjellig for resten av landet heller.
- I gjennomsnitt er det 250 frivillige involvert per festival viser dataene våre, sier seniorforsker Niels Arvid Sletterød.
- Men det er mye som tyder på at tallene er for lave. Det er mange som hjelper til «i det små» ute at det blir registrert og rapportert.
Hovedtrekkene for øvrig er:
Lokalisering og kompetanse anses som viktige konkurransefortrinn og særdrag.
Lokal forankring oppleves viktig.
To av tre festivaler samarbeider med andre festivaler og nesten alle deltar i nettverk.
De fleste sliter økonomisk.
Tre av fire mottar offentlig støtte.
Nesten alle arrangeres årlig.
Over halvparten (58 prosent) er musikkfestivaler - resten representerer et stort mangfold.
Det er et stort mangfold i organiseringsformer.
Skal forstå festivaler
Annonse
Magiske opplevelser i Steinkjer kirke. (Foto: Morten Stene)
Festivalforskningen er en del av prosjektet Opplevelseskvalitet, nettverksproduksjon av opphevelser, opplevelsesverdi, «performance places».
Feltarbeidet gjennomføres på Steinkjerfestivalen, Blues in Hell, Ekstremveko, Canal Street, Eikerappen rootsfestival og Olsokdagene på Stiklestad.
- Vi har tre hovedperspektiv i vår forskning: festivalbedriftens egenart, hva de immaterielle ringvirkningene av festivaler og festivalledelse, sier Sletterød.
- Vi begynner å ha mye data og gjør oss stadig spennende refleksjoner. I løpet av året håper vi å ha flere svar på forskningsspørsmålene våre.
Referanse:
Sletterød, Niels A. (2009). Festivaler som begrep og fenomen. Foredrag på Kulturskolerådet, Bibliotekforeningen og Norsk kulturforums felleskonferanse. Jægtvolden Fjordhotel, 18.–19. mars 2009.
