Tradisjonelt har hovedmålet for utviklingen innen landbruket vært mer effektiv produksjon – altså å få størst mulig avling ut av hver kvadratmeter jord.

Det innebærer gjerne praksiser som pløying, gjødsling og monokulturer med samme plante i år etter år.

Et slikt jordbruk kan imidlertid ha kostnader, som jord med mindre organisk materiale og ikke minst forstyrrelser i økosystemene av småkryp og mikroorganismer som lever i jorda. Vi vet at et slikt mikroliv, med utallige arter av sopp, bakterier, marker, insekter og andre organismer, har betydning for plantene.

Regenerativt landbruk er en type praksis hvor bonden forsøker å spille mer på lag med jorda og naturen.

Det betyr for eksempel å veksle mellom ulike planter og unngå å pløye. Det er også viktig at jordene ikke blir liggende nakne og uten plantevekst i perioder, slik de gjerne gjør i konvensjonelt landbruk.

Husdyr på beite kan også være en viktig del av regenerativt landbruk.

• Les mer: Synnøve og Øyvind driver gården sin regenerativt - men hva betyr det?

Sammenlignet mat fra ulikt landbruk

Men har denne måten å drive landbruk noe å si for næringsinnholdet i landbruksproduktene?

Dette spørsmålet har professor David Montgomery fra University of Washington og hans kollegaer forsøkt å finne svar på.

Forskerne har undersøkt grønnsaker, korn og kjøtt produsert på gårder som har drevet regenerativt i minst fem år, og sammenlignet dem med tilsvarende matvarer fra konvensjonelle gårder i nærheten.

Samtidig ble det tatt prøver fra jordsmonnet i åkrene. På denne måten kunne forskerne også sammenligne jordkvaliteten med næringsinnholdet i maten.

• Les også: Pløyefritt landbruk: Naturvennlig trend eller miljøproblem?

Flere sunne stoffer

Resultatene, som nå er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PeerJ, viste at jordkvaliteten var høyere der det ble drevet regenerativt landbruk. Blant annet inneholdt jorda mye mer organisk materiale.

Dataene viste også at planteprodukter fra regenerativt landbruk gjennomsnittlig inneholdt mer vitaminer, mineraler og såkalte fytokjemikalier. Dette er en samlebetegnelse på en rekke plantestoffer med ulike kjemiske egenskaper.

Forskning har antydet at slike stoffer kan ha betydning for helsa vår, for eksempel ved å dempe betennelse.

• Les også: Plantekost kan være enda viktigere enn antatt

Det var også forskjeller i kjøttet fra de to typene landbruk. Biff og svinekjøtt fra regenerativt landbruk hadde for eksempel vesentlig høyere nivåer av omega 3-fettsyrer, og en bedre balanse mellom omega 3- og omega 6-fettsyrer, sammenlignet med kjøtt fra konvensjonelt landbruk.

Liten studie

Forskerne understreker likevel at dette bare er et foreløpig hint. Studien er svært liten, og resultatene er da sårbare for tilfeldigheter.

Det må gjøres langt mer omfattende undersøkelser før man kan slå fast om det virkelig er forskjell i næringsinnholdet på mat fra de ulike formene for landbruk.

Det kan også være greit å merke seg at Montgomery og kona Anne Biklé, som også er med på studien, er skikkelig fans av regenerativt landbruk. De har allerede skrevet flere bøker om temaet, og gir ut sin neste i sommer.

I artikkelen i PeerJ innrømmer forskerne at de har tatt prøvene fra gårder som har lykkes spesielt godt med regenerativt landbruk.

Om resultatene derfra er representative for regenerativt landbruk generelt, gjenstår å finne ut av.

Referanse:

D. R. Montgomery, A. Biklé, R. Archuleta, P. Brown, J. Jordan, Soil health and nutrient density: preliminary comparison of regenerative and conventional farming, PeerJ, februar 2022.