Fra 1999 til 2008 gikk antall gårdsbruk i Norge ned fra 70 000 til 49 000.

Nedgangen tilsvarer en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3,4 prosent, eller nesten sju (6,7) gårdsbruk per dag. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) omtalt i serien Valgaktuelt.

Men det er store variasjoner innenfor perioden. Etter 2003 har nedgangen avtatt, og fra 2007 til 2008 var den nede på 2,2 prosent.

Minst jordbruksdrift i egen regi

Det er om lag 177 000 landbrukseiendommer med jordbruksareal i Norge. I 2008 ble det drevet selvstendig jordbruksdrift på vel en fjerdedel av disse eiendommene.

Følgelig er jorda enten leid bort eller gått ut av drift på tre fjerdedeler av eiendommene.

Selv om det ikke drives selvstendig jordbruksdrift på en eiendom, kan den være bebodd, og det kan drives annen næringsvirksomhet, for eksempel skogbruk.

I 2007 var det fast bosetting på 61 prosent av eiendommene uten selvstendig jordbruksdrift, mot 94 prosent på eiendommene der det ble drevet jordbruk i egen regi.

Nedgang i jordbruksareal

- I perioden 1999 – 2008 var 2001 året med størst jordbruksareal i drift, til sammen 10,47 millioner dekar. Senere har arealet minket for hvert år og var 10,24 millioner dekar i 2008, sier statistikkrådgiver Ole Rognstad i SSB.

Det er flere årsaker til nedgangen: I perioden 1999 – 2008 ble 117 000 dekar jordbruksareal godkjent omdisponert til andre formål, for eksempel boliger, annen bebyggelse, samferdselsformål, friområde/golfbane eller skogplanting.

I tillegg skjer det omdisponering innenfor jordbruket, for eksempel bygging av nye driftsbygninger.

Videre fører utviklingen med større jordbruksbedrifter samt større maskiner og redskaper til at små jorder, avsidesliggende jorder, dårlig grøftede jorder og lignende i økende grad ikke brukes.

Innføring av nytt kartverk i deler av landet har også medført en viss nedjustering av jordbruksarealet. Mesteparten av jordbruksarealet som ikke brukes eller skjøttes på annen måte vil gradvis gro igjen med skog.

Størst nedgang i Hordaland

Jordbruksarealet deles ofte i tre hovedtyper: fulldyrket areal, overflatedyrket areal og innmarksbeite. Fulldyrket jordbruksareal er areal som kan pløyes, og dermed kan brukes til dyrking av forskjellige vekster, avhengig av klima.

Overflatedyrket areal består av eng til slått eller beite.

- Det fulldyrkede jordbruksarealet har minket i perioden 1999 – 2008, fra 8,87 millioner dekar til 8,49 millioner dekar, forteller Rognstad.

Samtlige fylker har hatt nedgang, men Hordaland skiller seg ut med en nedgang på hele 16 prosent.

Sammenlignet med andre fylker er mye av jordbruksarealet i Hordaland oppdelt i små og ofte bratte jorder, som er lite egnet for bruk av moderne maskiner og redskaper. Minst nedgang var det i Oppland med 1,7 prosent.

Fylkene Oppland, Buskerud, Rogaland og Nordland har hatt en økning i det samlede jordbruksarealet, mens de to trøndelagsfylkene har om lag uendret jordbruksareal.

I disse fylkene har økningen i innmarksbeite vært større eller lik nedgangen i fulldyrket og overflatedyrket areal. For landet under ett har innmarksbeite økt med 292 000 dekar i perioden.

Mer jordleie

Samlet jordbruksareal i drift minket med 1,4 prosent i perioden 1999 – 2008. På grunn av nedgangen i antall gårdsbruk økte gjennomsnittlig jordbruksareal per gårdsbruk fra 147 til 210 dekar.

- Gårdsbrukene øker i størrelse hovedsakelig ved leie av jordbruksareal fra eiendommer der egen jordbruksvirksomhet er lagt ned, sier Rognstad.

De fleste brukerne som leier jordbruksareal, eier i utgangspunktet en eiendom med jordbruksareal, og det leide arealet omtales vanligvis som tilleggsjord.

I 1999 ble det leid tilleggsjord til 47 prosent av gårdsbrukene. Åtte prosent av gårdsbrukene besto av bare leid jordbruksareal.

Andel jordbruksareal som leies, både tilleggsjord og annen leie, har økt fra 31 prosent av jordbruksarealet i drift i 1999 til 40 prosent i 2008. 

Økologisk jordbruk øker

I Stortingsmelding nummer 19 (1999-2000) om norsk landbruk og matproduksjon er det nedfelt en målsetting om at ti prosent av det totale jordbruksarealet i løpet av en tiårsperiode skal være omlagt til økologisk drift, forutsatt at det er grunnlag for dette i markedet.

I 1999 ble 2,5 prosent av gårdsbrukene helt eller delvis drevet økologisk eller var under omlegging til økologisk drift. 1,8 prosent av jordbruksarealet var omlagt eller under omlegging.

I 2008 var omfanget økt til 5,5 prosent av gårdsbrukene og 5,1 prosent av arealet.

- Gårdsbrukene med økologisk drift nærmer seg de konvensjonelle gårdsbrukene i størrelse. I 2008 var gjennomsnittsstørrelsen 193 dekar økologisk areal og areal under omlegging, forteller Rognstad. 

Nye organisasjonsformer øker

Gårdsbruk drevet av personlig bruker (enkeltpersonforetak) er den dominerende måten å organisere jordbruksvirksomhet på i Norge. Etter 1999 har imidlertid antall ansvarlige selskap økt fra 500 til 2 800.

- Utviklingen må ses i sammenheng med en økning i antall samdrifter innenfor melkeproduksjonen og endringer i regelverket for produksjonstilskudd i 2002, der det ble åpnet for omfattende samarbeid innenfor alle typer produksjoner, sier Rognstad.

Samdrift innenfor melkeproduksjonen er ofte organisert som ansvarlig selskap. I 2008 var det 1 900 samdrifter med melkekyr, og 27 prosent av alle norske melkekyr tilhørte en samdrift.

Samdriftene hadde i gjennomsnitt 36 melkekyr, mot 17 melkekyr på øvrige gårdsbruk med melkeproduksjon.