Fenomenet med bøndenes kjærlighet som aldri ruster, har vært kjent i flere år.

Men hvor rosenrød er egentlig denne bonderomantikken? Elsker bøndene hverandre sterkere? Holder de sammen av trass? Eller ligger det noe i landbruket som gjør det vanskeligere å skille seg?

For å finne ut mer om den tilsynelatende sprudlende kjærligheten i landbruket tar Norsk senter for bygdeforskning bøndenes kjærlighetsliv i nærmere øyesyn.

Første del av prosjektet ”Kjærlighet i landbruket – en risikosport?” er avsluttet. Nå foreligger for første gang i historien tall på norske bønders sivile status – sortert etter kjønn, aldersgrupper, ulike produksjonstyper og størrelse på gårdene.

Det statistiske materialet danner grunnlaget for å finne ut mer om hva som skjer i spennet mellom praktiske, økonomiske og eiendomsmessige faktorer – og kjærligheten.

– Par i landbruket møter mange utfordringer. De lever med mange spesielle rammebetingelser og næringsinteresser som antageligvis påvirker de fleste valgene de tar – ikke minst når det gjelder samlivet, sier Gro Follo ved Bygdeforskning.

Bakteppe av odel og næring

En gård er en bedrift som går i arv (odel). Juridiske bindinger gjør at en landbrukseiendom ikke kan omsettes på vanlig vis. Omstendighetene for par i landbruket er med andre ord noe komplisert.

Under et samlivsbrudd kan det dukke opp spørsmål som: Hva vil skje med den videre gårdsdriften om mor tar med seg odelsbarnet og flytter? Vil det etter et samlivsbrudd være mulig å opprettholde driften i en næring som er preget av lave inntekter? Hvordan skal parten som flytter, etablere seg på nytt om hun eller han sitter igjen med tom bankkonto på grunn av særeie eller lav ”landbrukstakst”?

Alle disse faktorene høyner kanskje terskelen for et samlivsbrudd hos bønder.

– Samlivsbrudd i landbruksnæringa reiser nye og særegne problemstillinger som i forbausende liten grad har vært forskningsmessig belyst. Det ønsker vi å gjøre noe med, forteller Follo

Bøndene haler innpå

Tolv prosent av den norske befolkningen over 20 år er skilt eller separert. Tallene fra Bygdeforskning viser at bøndene skiller lag sjeldnere enn den øvrige befolkningen.

Men en tendens kommer til syne: Også flere og flere bønder bryter ut av ekteskapet.

”Gamle” tall, nærmere bestemt fra 1979, viser at bare én prosent av bøndene den gangen var skilte eller separerte. I dag er denne andelen oppe i åtte prosent.

Gifte kvinner og ugifte menn

Giftemål, samboerskap og samlivsbrudd er i utgangspunktet kjønnsnøytrale problemstillinger. Bygdeforsknings materiale er langt fra kjønnsnøytralt: Av de 46 939 bøndene som er representert, er 6550 kvinner.

Det betyr at bare 14 prosent av bøndene er kvinner.

Selv om det er færre kvinner enn menn i bondeyrket, viser det seg at kvinner har en større tendens til å inngå i par: Summen av alle kategoriene viser at 90 prosent av kvinnene er i eller kommer fra parforhold, mens andelen for menn er 84.

I dette inngår at 68 prosent av kvinnene i materialet er gifte, mot 65 prosent av karene.

Denne store kjønnsforskjellen viser seg i forhold til andelen ugifte: 16 prosent av mannfolka faller inn i denne kategorien, mens ni prosent av kvinnene er i samme situasjon.

Finnmarkinger ikke som sogninger

Bygdeforskerne kan allerede spore en mulig regional forskjell mellom bønder i Norge med hensyn til forholdet mellom ekteskap og samboerskap. Og de ser enkelte fylker som skiller seg ut:

– Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder har størst andel gifte blant bøndene. Disse tre fylkene har også den laveste andelen samboere.

– Det er heller ingen overraskelse at vi ser det samme mønsteret i befolkningen for øvrig, sier Gro Follo, og viser til det som på folkemunne gjerne omtales som ”bibelbeltet”.

I Rogaland og Sogn og Fjordane finnes den laveste andelen skilte og separerte, og i sistnevnte fylke også den høyeste andelen ugifte bønder. I Finnmark, derimot, finnes den høyeste andelen skilte og separerte og den laveste andelen gifte bønder.

– Men derimot en høy andel samboere, slår Follo fast.

Bakgrunn:

Undersøkelsen ”Sivil status i landbruket – ekteskap, samboerskap og skilsmisser” offentliggjøres i april.