For bygdefolk i Norge er mer radikale enn byfolk, og skiller seg dermed ut fra resten av befolkningen i Europa, ifølge en ny undersøkelse fra Norsk senter for bygdeforskning.

Undersøkelsen har vakt stor interesse blant internasjonale bygdesosiologer, som er vant til at bygdefolk er konservative.

Årsaken til dette er at bygdefolk i mange europeiske land, spesielt de med bakgrunn i primærnæringene, som oftest stemmer på kristendemokratiske (Tyskland) eller konservative (Storbritannia) partier.

Disse partiene har gjerne sprunget ut av den jordeiende klassen på landsbygda.

Samtidig står religionen sterkt i mange land (Polen, Nederland, Frankrike og Irland) og spiller en konserverende politisk rolle.

By og land…

Undersøkelsen har navnet ”Rural radicalism - a political response to economic hardships or thankfulness to a generous state?” og er utført av Reidar Almås og Arild Blekesaune.

Almås er professor i bygdesosiologi ved Bygdeforskning, og Blekesaune er førsteamanuensis i kvantitativ metode ved NTNU.

Forskerne brukte statistikk fra en stor europeisk intervjuundersøkelse (ESS - European Social Survey) for å finne, og sammenligne, den ”usynlige” grensen mellom radikalismen og konservatismen i Norge og Europa.

- Etter å ha sett på flere indikatorer, da spesielt bosted og folks egen vurdering av hvorvidt de anser seg selv som radikale eller konservative, så vi et klart mønster: Grensen mellom konservativ og radikal gikk mellom by og land – den ideologiske oppfatningen ble en slags rural indeks, forteller Blekesaune.

…noen ganger hand i hand

Almås mener forklaringen i den sterke radikalismen i den norske bygda ligger i vår politiske historie, som viser radikale allianser mellom arbeidere, bønder og fiskere helt siden midten av 1800-tallet.

Vi har i tillegg en sterk kommunesektor og spredt bosetning som støttes av de rødgrønne partiene. I sum gjør dette oss helt unike i europeisk sammenheng.

- Bygdefolk har gjennom tidene hatt mest økonomisk og symbolsk støtte fra koalisjoner mellom sentrumspartier og venstresida.

- I dag ser vi at de samme partiene viser vilje til å bruke mer penger på distriktene og velferdsstaten, og da høster de relativt flere stemmer fra bygda, sier Almås.

Almås tror også at de radikale kreftene på bygda er årsaken til at vi fortsatt står utenfor EU.

- EU-avstemningene i 1972 og 1994 fornyet alliansen mellom byradikale og bygdefolk, sier han.

Radikal aldersforskjell

To andre europeiske land viser den samme tendensen som Norge: Bulgaria og Tsjekkia. I disse landene er bygdefolk mest radikale, men materialet fra ESS viser at det er spesielt den eldre garde som anser seg som radikale i de to landene.

Tallene fra Norge viser en jevn ”radikalisme” fordelt på alder.

- I Bulgaria og Tsjekkia har det vært en sterk økonomisk tilbakegang etter jernteppets fall, særlig på landsbygda. Vi kan si at Bulgaria og Tsjekkia har en ”nostalgisk” tendens: De eldre som bor på landet, ønsker seg tilbake til tider med en sterk statssektor som under ”realsosialismen”.

- Sånn sett er det vanskelig å sammenligne den norske bygderadikalismen, og det gjør oss enda mer spesielle i europeisk sammenheng, sier Almås.

Forskerne vil nå gå grundigere inn i materialet for å finne de dypereliggende årsakene til den norske bygderadikalismen.