Brunstad mener det er på tide med en radikal redefinering av bondens og jordbrukets rolle i Norge.

- Norsk landbruk har siden 30-tallet vært i permanent krise, preget av lav lønnsomhet og problemer knyttet til overproduksjon. Av klimatiske og topografiske årsaker har vi åpenbare konkurransemessige ulemper, slår professoren fast.

Hvert år mottar norsk landbruk rundt 20 milliarder kroner i støtte.

Positive sideeffekter

Like fullt mener Brunstad at vi bør opprettholde norsk jordbruk. Men ikke ut ifra det tradisjonelle hensynet om å opprettholde norsk produksjon av råvarer, og heller ikke i den formen vi kjenner det i dag.

Ifølge Brunstad er det jordbruksnæringens fordelaktige sideeffekter som bør stimuleres, ikke produksjonen.

- Ved å stimulere en viss type landbruksdrift er det mulig å bevare kulturlandskapet i bygde-Norge, holde det åpent og pent og hindre tilgroing. Dette vil gi fordeler i forhold til rekreasjon, turisme og miljø, argumenterer Brunstad.

- På samme måte bør jordbrukspolitikken stimulere til å holde jorda i hevd og bevare jordbruksareal som en forsikring mot eventuelle fremtidige globale matvarekriser.

- I tillegg vil stimuleringen av en viss type jordbruk bidra til å opprettholde et spredt bosettingsmønster og en landlig livsstil.

Nye mål for jordbruksstøtte

Før var jordbruksstøtten i stor grad styrt mot produksjon alene, der stort kvantum ga høy støtte. Brunstad vil kanalisere støtten bort fra produksjon og over mot andre faktorer.

Han hevder at betalingsviljen for selve produksjonen kommer tilstrekkelig frem gjennom markedet.

- Ved å kanalisere landbruksstøtten direkte til bruk av areal, dyrehold og arbeidskraft unngår man tilgroing og tap av kulturlandskap, jorda holdes i hevd og man stimulerer til fortsatt liv på bygda, fastslår professoren.

Farvel til utkantene

Videre spår Brunstad at et resultat av de pågående WTO-forhandlingen vil være at Norge må redusere landbruksstøtten og bygge ned tollvernet.

Landbruksøkonomen mener dette innebærer et ganske sikkert farvel til utkantjordbruket i Norge - hvis ikke den gjenværende støtten kanaliseres på nye måter.

- Landbruket i for eksempel Hordaland og Ryfylke vil forsvinne, spår Brunstad

Han presiserer at landbruksområdene på Jæren, rundt Oslofjorden og i noen grad områdene rundt Trondheimsfjorden vil stille sterkere i et mer konkurranseutsatt landbruk.

- Stigende matvarepriser på verdensmarkedet vil gjøre det lettere å opprettholde et kommersielt jordbruk i disse områdene selv med redusert støtte, legger han til.

Liten forståelse fra bøndene

Brunstad forteller at han hans visjoner for fremtidens landbruk ikke akkurat gjør ham populær blant bøndene. Selv mener han at motstanden hovedsakelig ligger på et kulturelt og psykologisk plan.

- Bøndene har en sterk yrkesstolthet som i stor grad handler om at de ser seg selv som produsenter av varer, ikke som parkforvaltere

I tillegg mener han at det innenfor landbrukssektoren finnes et betydelig byråkrati som har egeninteresse i å bevare dagens jordbruk og støtteformer.

Kilde:

Brunstad, R.J.: “Fremtidige utfordringer for norsk landbruk”, publisert i: Norske miljø- og ressursinteresser i en globalisert verden, utgitt av Utenriksdepartementet, des. 2007, s. 111-117.