Utmarka endrer seg. Nå går forskere, forvaltning, industri og brukere sammen for å sikre bærekraftig utvikling av det særegne skandinaviske fenomenet.

– Norsk utmarksforvaltning er mannsdominert. Det er sjelden noen som snakker om at det er færre kvinner i lokale styrer, råd og utvalg. Lokal deltakelse og medbestemmelse blir likevel oppfattet som en mer legitim måte å forvalte naturressurser på, sier forsker Aase Kristine Lundberg.

I løpet av en toårsperiode skal hun og andre forskere arrangere en serie med fagseminar der brukere, forvaltere, forskere og folk flest, møtes for å drøfte aktuelle og sentrale tema som beiteproblematikk, industriutbygging, natur- og kulturmangfold og rekreasjon.

I fjelloven står det: «Rett til allmenningsbruk ligg til bygd eller grend som frå gamal tid har hatt slik rett. Retten skal kunne nyttast på ein måte som til kvar tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturleg etter tida og tilhøva.»

– Med et kjønnsperspektiv på hvem som er representert i beslutningsprosesser og hvem som innehar posisjoner i utmarksforvaltningen, blir fraværet av likestilling påfallende, sier Lundberg.