Drømmer du om å imponere naboen med et tett og grønt teppe i hagen? Den perfekte gressplenen er ikke uoppnåelig. Men å bli nabolagets plenmester krever en viss innsats, og det er noen grunnregler du bør følge, sier plenforsker Agnar Kvalbein fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Trenger luft og vann

– For det første må jorda være godt drenert slik at gressrøttene kan finne luft og passende mengde med vann, sier Kvalbein. Dette er spesielt en utfordring der hvor det er kjellerløse hus.

– Tidligere lå det alltid en dyp drensledning rundt hele huset som effektivt sørget for å fjerne overflødig vann de nærmeste 20 meter fra husveggen. Nå vil det ofte være nødvendig å drenere jorda spesielt. Behovet blir påtrengende der hvor en del av hagen er gravd inn i en skråning, sier han.

– Plen som ikke er utsatt for mye tråkk stiller egentlig ikke store krav til jordsmonn. Det bør bare ikke være steiner over et par cm, fordi slike gjør at det tar tid å få plenen tett, påpeker gresseksperten.

• Les også: Forsker hjelper gresset med å gro på golfbanen

Velg riktig gress

Noe av suksessen bak en grønn og fin plen ligger i å velge riktig frøblanding. De vanligste plenfrøblandingene i Norge er en miks av rødsvingel og engrapp.

– Disse utfyller hverandre fordi de trives med ulike jordarter. Rødsvingel foretrekker tørr og godt drenert jord, mens engrapp liker mer næring og fuktighet - gjerne leire. Når vi sår en blanding, vil den arten som trives best dominere etter noen år. Noen norske gressorter av engkvein, tåler tøffe vintre. Så dersom hagen ligger i områder der det kan ventes isdekke, bør disse den være med, sier Kvalbein. 

Raigras er verdens vanligste plengress. Det blir tett, grønt og glitrer litt i sola.  Arten spirer og vokser fort. Dette kan være en fordel dersom plenen ligger i skråninger der det er fare at jorda renner bort før de andre gressartene er etablert.

– Ellers anbefaler vi å unngå raigras fordi dette gresset er lite vintersterkt og fortsetter å vokse utover høsten når de andre artene slutter å vokse. Dumt å måtte klippe når sesongen egentlig er over.  Unntaket er kysten på Sørvestlandet der raigras normalt vil overvintre og kan gi veldig fine og slitesterke plener, opplyser Kvalbein.

• Les også: Dette gjør pollen med karakterene dine

Klippe, klippe, klippe

Tett plen er noe vi alle ønsker oss. Ifølge plenforskeren oppnår du det ved lav klipping. For jo kortere plenen klippes, jo flere sideskudd blir det. 

– Men lav klipping krever hyppig klipping. En tommelregel for plenskjøtsel er at du aldri skal klippe av mer enn en tredel av bladlengden. Lar du gresset vokse for langt, blir det også liggende avklipp som må rakes eller samles opp, sier han og legger til at robotklipper er fremtidens løsning om du har en plen der den kan gjøre jobben.

• Les også: Landbruk i grøne mellomrom i byen

Gi plenen næring

Plengress er ganske næringskrevende, og spesielt i nye hager (mindre enn 20 år gamle) trengs det gjødsling gjennom hele sesongen for å få fin plen, mener Kvalbein. 

– Et gammelt ordtak blant de som steller golfbaner er «Om du har et problem, så spør en bonde. Gjør deretter det motsatte av det rådet han gir.»  Dette gjelder kanskje også for gjødsling. Kvalbein anbefaler ikke å gjødsle sterkt tidlig om våren. Spre årets gjødselsekk i åtte små porsjoner og spre det ut hver andre eller tredje uke fra mai til juli. Ofte vokser plenen bra i juli og august fordi den tærer på gammel humus når temperaturen blir høy, sier NIBIO-forskeren.

De siste par gjødseldosene legger du ut i slutten av august og september. Slik holdes plenen grønn utover høsten, og den vil starte veksten tidligere om våren. 

Tordenvær på ettersommeren bidrar også med nitrogen fra atmosfæren, og gresset kan bli merkbart grønnere og frodigere etter en heftig byge, avslører han.

• Les også: Slik påvirker planters sexliv avling og smak

Skarpe kanter

– Mitt siste tips for fin prydplen er å holde skarpe kanter rundt plenen, sier Kvalbein.

Han mener et viktig element i estetikken er kontraster.

– Skarpe kanter gir fargekontrast til jord, grus, belegningsstein eller terrassebord. Slike kontrastlinjer bør enten være helt rette, dersom det er hagens preg eller formet i myke buer. Nesten rette linjer bør unngås, avslutter pleneksperten. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text