- De fleste frukter og grønnsaker vi spiser er fra hunnplanter eller fra tvekjønnede planter. Men i mange områder fjernes for mange hannplanter fordi de ikke bærer frukt. Det er et problem, sier Seethapaty Golapalakrishnan som tar doktorgrad på planters sexliv ved Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.

Slik påvirker planters sexliv avling og smak

Mye av grønnsakene og frukten vi spiser, kommer fra hunnplanter. Hannplanter blir derfor sett på som ugress i mange deler av verden. Men hannplanter trengs, de også. Vi trenger bare færre av dem. Og gjerne litt på avstand.

3.5 2017 04:00

I planteverdenen fins det et mangfold av kjønn; noen planter er enten hunkjønn eller hankjønn, andre sorter har begge kjønn på samme blomst, mens den tredje varianten har både hunnblomster og hannblomster hver for seg på samme plante.

Og vi er avhengig av deres sexliv for å få mat. 

Skal vi prøve å dyrke papaya, for eksempel, er det bare kvinneplanten som kan produsere frukt. Mange hobbygartnere ser på hannplanter som ugress, fordi de ikke bærer frukt.

Det meste av frukten og grønnsakene vi spiser, er riktignok fra planter som er tvekjønnede. Enten har de begge kjønn i samme blomst eller de har både hunn- og hannblomster på samme plante, som agurken. Omtrent 15 000 planter har hvert sitt kjønn, som hos oss mennesker. Det utgjør bare seks prosent av alle planter. 

Bekymret for hannplanter

– Det er et problem i mange deler av verden at hobbygartnere fjerner for mange hannplanter, sier stipendiat Seethapathy Golapalakrishnan til forskning.no.

Han tar doktorgraden på dette temaet ved Naturhistorisk museum på Tøyen og Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, men er opprinnelig fra India.


Agurkplanten er så heldig at den kan befrukte seg selv. (Foto: Kapa1966, Shutterstock, NTB scanpix)

For hannplanter trengs de også, bare i mindre grad. Og gjerne litt på avstand.

De behøves til å befrukte hunnplantene. For få hannplanter kan redusere avlingen. Ifølge stipendiaten er det et problem i mange deler av verden, hvor en stor del av maten til folk flest blir dyrket av uprofesjonelle. 

Og avlingen kan påvirkes av hvor langt unna hannplantene står.

Humle som både brukes som prydplante og til ølbrygging, er enten hannplante eller hunnplante. Hunnplanten er mest dekorativ med sine hengende kongler. Men selv om du fjerner hannplantene, kan det hende at en hunnplante spontan-muterer og helt eller delvis blir til en hannplante.

Agurkplanten har to kjønn

Mange spiselige frukter eller grønnsaker kommer fra planter som har begge kjønn på samme plante. Agurkplanten er dermed i den heldige situasjon at den kan befrukte seg selv.

Hasseltrær, eiketrær og muskatplanten har også to kjønn på samme plante. De er altså selvhjulpne når det gjelder å lage nøtter.

Dermed blir de mye enklere å forholde seg til, i de delene av verden hvor mange driver med utstrakt grad av selvberging. 

«Sexlyst» hos hunnplanter gir sterkere hasj

Blant cannabisbrukere er det visstnok en kjent sak at det er hunnplanter som produserer harpiksen som brukes.

Men de trenger altså hannplanter til å befrukte seg.

De som dyrker cannabis, har funnet ut at jo lengre unna hannplantene står fra hunnplantene, jo sterkere blir plantekvaen og virkestoffet som hunnplanten produserer.

– Det blir en konkurranse mellom hannplantene om å pollinere hunnplantene, og du kan si at de kvinnelige plantene blir desperate etter å bli befruktet, forklarer Seethapathy.

– Hunnplantene kompenserer for at hannplantene står langt unna ved å lage sterkere harpiks, for å sikre seg at de blir befruktet.

Hunnplantene konsentrerer produksjonen i ren desperasjon, og det blir et sterkere innhold av narkotika.  

Hannplanter er grovere

Ofte anses hannplanter for å være grovere enn hunnplanter, og kan sjelden brukes til mat.

Informanter i India forteller at de ofte kutter ned hannplantene fordi de er hardere og høyere. 

Dette gjelder ikke planter og trær som skal brukes til trevirke, derimot.

– Da er hannplanter ofte ansett som de beste, fordi de visstnok blir høyere og har hardere tremasse enn hunntrær, forklarer stipendiaten.

Men ellers er hannplanter ofte uglesett av gartnere i andre land. Men om de meier ned for mange hannplanter fra åkeren, kan dette svekke avlingene.

Hannplanter kan gi slimhinneskader

I noen tilfeller kan planter på markeder i Asia komme fra begge plantekjønn. Dette gjelder for eksempel betelblader, en slags pepperlignende plante som mange liker å tygge. 

Men hvis du skal kjøpe betelblader, bør du være påpasselig. Om du kjøper hannprodukter er du blitt lurt. 


Bønder øst i India pakker betelblader som skal selges på markedet. (Foto: Vivek Prakash, Reuters, NTB scanpix)

– Mine informanter forteller at de foretrekker hunnplanten fordi de har mykere fibre. Som oftest sorterer de ut blader fra hannplanten fordi de er hardere å tygge, og kan irritere slimhinnen. I verste fall kan du få skader i munnen, sier Seethapathy.

Hjemmedyrkere vet dette, men ute på markedet kan du finne blader fra begge kjønn.

Kjemisk innhold varierer

Noen planter høstes bare om natten, på grunn av at virkestoffer og smaken varierer gjennom døgnet.

Flere vindrue-sorter må for eksempel høstes om natten, på grunn av at den lave temperaturen da bedre bevarer smaken.

Mange planter produserer stoffer som kan brukes som medisin, både innen naturmedisin og tradisjonell skolemedisin.

– Dette er fortsatt veldig uutforsket, hvilke planter som kan fungere som medisinplanter, og om innholdet av stoffer varierer mellom kjønnene, sier han.

En annen utfordring er at det kjemiske innholdet i planter varierer i løpet av året.

Finner forskere virkestoffer som virker for eksempel smertestillende, må de bevise vitenskapelig om og hvordan de virker, understreker han.

Seethapathy vil gjerne ha input fra norske planteinteresserte når det gjelder nyttevekster i norsk flora.  

– Vi vil gjerne undersøke om plantene har ulikt kjemisk innhold avhengig av kjønn, sier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.