Fenomenet kalles jordpakking og handler om effekten av å kjøre maskiner på jord som brukes til planteproduksjon. Kjennetegnet er at jordas fasthet øker, luftvolumet reduseres og evnen til å lede bort overflødig vann avtar.

I et nordisk samarbeidsprosjekt skal forskere fra Norge, Sverige, Danmark og Finland finne ut mer om toleranse for belastning samt miljøkonsekvensene av jordpakking.

De første målingene er gjort i forsøksfelt i Sverige og Finland hvor jordprøver er hentet ut og analysert med blant annet CT-skanning. Teknologien brukes vanligvis til diagnostisering av sykdom hos mennesker, men kan også brukes til å lage bilder av jordstrukturen.

De foreløpige resultatene har overrasket forskerne.

Mindre mat, mer forurensing

– Det har vært en gjengs oppfatning at strukturskader i 25–40 centimeters dybde vil være reparert etter ti år. Funnene våre viser imidlertid at 14 år etter at jorda har blitt utsatt for pakking, er poresystemet og jordfastheten ennå tydelig merket.

– Kanskje betyr dette at pakking gir varige endringer, spekulerer professor Trond Børresen ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap.

Ifølge Børresen reduserer pakking av jordarealene på sikt jordas evne til å produsere mat. Dårligere jordstruktur fører til økt erosjon og større tap av næringsstoffer og plantevernmidler.

Klimaendringer kan også gjøre jorda mer utsatt for pakking, ifølge professoren.

– Kjøring på våt jord øker faren for skader både i matjorda og i undergrunnen. Hvis klimaet endrer seg i retning av mer nedbør om våren og høsten, vil vi raskt se mye mer skader av jordpakking enn det vi gjør i dag, sier han.

Jordbruksarealene våre har lenge vært utsatt for jordpakking, men vekt og størrelse på jordbruksmaskinene har økt mye de siste ti årene.

– I europeisk jordbruk har mange maskiner akseltrykk som langt overstiger det som skal til for å gi jorda varige pakkingsskader. Enkelte maskiner veier opptil 60 tonn. Det er lite som tyder på at denne utviklingen vil stanse, sier Børresen.

Nitrogen til luft og vann

Pakking i overflaten (0–25 cm) kan gi en avlingsreduksjon på 5–15 prosent, men den vil være av kort varighet hvis jorda drives riktig etterpå. I jordlagene som ligger mer enn 50 centimeter under overflaten, vil avlingsnedgangen minst vedvare til neste generasjon, og i verste fall for alltid.

Dårligere jordstruktur gir redusert virkning av tilført nitrogen, og på pakket jord tar plantene kanskje opp bare mellom 60 og 65 prosent av tilført nitrogen. Resten vil være utsatt for utvasking og kan ende opp i elver og vassdrag.

På pakket jord tapes nitrogenet lettere til atmosfæren fordi nitrat omdannes til lystgass som er en drivhusgass. Det ser imidlertid ut til at de dypere jordlagene bidrar relativt lite til dette tapet.

– Det var ikke helt uventet. 30–40 centimeter ned i jorda finnes det lite energi til bakteriene, som er nødvendige for å omforme nitrat til lystgass. Vi har imidlertid nylig begynt å utføre målingene på uforstyrra jordprøver, og det vil muligens gi andre resultater, forteller Børresen.

Hittil har jordforskerne studert den langvarige effekten av pakking. Nå har de i tillegg satt i gang studier av den umiddelbare effekten på to nye felter i Sverige og Danmark.

Trenger reguleringer

Børresen åpner for at det må innføres reguleringer for å ta var på jordas dyrkingspotensial.

– I dag har vi begrensninger om maksimalt akseltrykk på vei. Jordbruket må ta en debatt om vi bør innføre lignende restriksjoner på jordbruksarealer, mener Børresen, som legger til at EU er i ferd med å utvikle modeller for hva som er forsvarlig.

I Norge er vi heldige fordi det mange steder er morenejord som er ekstra motstandsdyktig mot pakking. Men det finnes også områder som er spesielt utsatt.

– Det er grunn til å være føre var siden det tar så lang tid å rette opp hvis jorda først har blitt pakket.

Lenke:

Forskningsrådets program  Norsk mat fra sjø og land (MATPROGRAMMET)