Hver sommer slippes rundt 1,9 millioner sau ut på utmarksbeite i Norge. Omtrent 125 000 av disse har de siste årene vært borte ved innsankinga på høsten. Årsaken til det meste av tapet er ikke kjent, men hvert år utbetales betydelige summer til saueeiere som erstatning for tap til gaupe.

I tilfeller hvor gaupe eller andre store rovdyr er årsak til tap av husdyr har dyreeieren rett på erstatning fra staten.

Forskerne har nå samlet 20 år med forskning på gaupe i Norge i en fersk rapport. Målet har vært å bidra med kunnskap som kan redusere konflikten mellom husdyr på beite i utmark og rovvilt.

Nå foreslår forskerne prinsipper for en ny erstatningsordning for tap av sau til rovvilt basert på risiko for tap.

Kan ikke dokumenteres

Siden år 2000 er det hvert år utbetalt erstatning for mellom 6 100 til 10 000 tapte sauer hvor gaupa har fått skylda.

Bare fire til ni prosent av disse tapene er dokumentert som drept av gaupe gjennom en uavhengig kadaverundersøkelse utført av Statens naturoppsyn (SNO). Det resterende antallet er erstattet etter skjønn hos fylkesmennene.

Det er disse erstatningstallene som nå har evaluert.

Fulgte 78 radiomerkede gauper

Ved å følge 78 radiomerkede gauper tett under beitesesongen for sau i fire utvalgte rovviltregioner i Norge de siste 20 årene, har John Odden og forskningskollegene studert gaupenes diett og beregnet hvor mange sau de dreper i snitt og maksimalt per år. Drapsfrekvensen er deretter satt sammen med hvor mange gauper som lever i de utvalgte områdene.

– Dette har satt oss i stand til å sammenligne antall erstattede sau i regionene siden 1996 med hvor mange sau som gaupene realistisk sett kan ha drept i områdene i samme periode, forklarer Odden, som er seniorforsker i NINA og norsk leder av forskningsprosjektet på gaupe i Skandinavia, Scandlynx.

Tilsvarende metodikk er benyttet i mange studier av ulike rovdyrarters drepeevne på byttedyr over hele verden.

Erstatter opptil ni ganger for mange sau

– Vi ser at det er et betydelig sprik i tallene. I tre av de fire rovviltregionene vi undersøkte er det årlig erstattet i snitt to til fire ganger flere sauer enn hva vi kan forklare ut fra våre tall. I Rovviltregion 2, som består av Buskerud, Telemark, Vestfold og Aust-Agder, er det erstattet fra 1,5 til 5 ganger flere sau hvert år enn det vi har beregnet kan være drept av gaupe i perioden. I Rovviltregion 3, som omfatter Oppland fylke, har det erstattede antall sau ligget fra 1,5 ganger til 8,3 ganger over våre beregninger. I rovviltregion 8, som består av Troms og Finnmark, ligger det erstattede antall sau fra 1,3 til 9 ganger over, forklarer Odden.

I Rovviltregion 5, som er Hedmark, var det liten forskjell på det beregnede tap og det erstattede tapet.

NINA-forskerne fant også at den skjønnsmessige vurderingen som blir utført hos fylkesmennene ved behandling av erstatningssøknader varierer både mellom år og mellom regioner.

Stort behov for å kartlegge tapsårsaker

– Våre beregninger forutsetter presis kunnskap både om hvor mye byttedyr gaupa tar og om hvor mange gauper det er i områdene. Vi konkluderer med at kunnskapsnivået er solid, og at det ikke er sannsynlig at svakheter i metodikk eller bestandstall er forklaringen på avviket mellom beregnet og erstattet tap, sier Odden.

Når de erstattede tapene ikke kan forklares ut fra hvor mange sau gaupa dreper, har forskerne vurdert andre mulige tapsårsaker.

Noe av tapene kan skyldes andre store rovviltarter, som jerv, brunbjørn, ulv eller kongeørn i områdene. Men i noen av de undersøkte områdene forekommer disse artene kun sporadisk eller i lavt antall, og er ikke en sannsynlig forklaring ved større avvik i tallene.

Rødrev kan også ha drept sau, i tillegg til at ulike typer sykdom og ulykker kan ha rammet sauene.

– Det er et stort behov for å kartlegge alle årsaker til tap av sauer på utmarksbeite i Norge. Her er det nødvendig med mer kunnskap, sier Odden.

Anbefaler ny erstatningsordning

Det store gapet mellom antall sau som er dokumentert drept av gaupe og de utbetalte erstatningene gjør at NINA-forskerne nå foreslår prinsipper for et risikobasert erstatningssystem.

Det vil kunne erstatte dagens ujevne bruk av skjønn i forvaltningen. Det vil også kunne fjerne dagens praksis med at saueeierne selv har ansvar for å melde fra om antall sau på utmarksbeite og tapte dyr.

Feilrapportering kan være en av forklaringene på differansen mellom beregnet og erstattet tap, men det eksisterer i dag ikke data på hvor utbredt dette eventuelt er.

– Vi anbefaler at forskningsresultatene blir brukt til å designe et mer objektivt og forutsigbart erstatningssystem, der erstatninger blir utbetalt ut fra risiko for tap til gaupe. Når vi kjenner antall gauper i et område og deres drapsfrekvens, vil vi kunne beregne risiko for tap. Dette vil gi et erstatningssystem med en høyere grad av rettferdighet for brukere og økt gjennomsiktighet. Det vil også fjerne behovet for kadaverundersøkelser i felt, sier Odden.

Kan gi flere forebyggende tiltak

Et risikobasert erstatningssystem kan også stimulere til forebyggende tiltak i sauenæringen, som forhindrer møter mellom gaupe og sau. Med erstatningssatser på godt over slaktepris per sau i dag, gir ikke systemet nok incentiver til å gjennomføre effektive tiltak for å redusere tap, mener forskerne.

– Det er størrelsen på gaupebestanden som bestemmer hvor mye sau som tas av gaupe. Uttak av såkalte spesifikke skadegjørere har vist seg ikke å nytte, da vår forskning viser at alle gauper tar sau, og området til en skutt gaupe vil raskt bli tatt over av en ny. I områder hvor gaupe skal prioriteres er det derfor en forutsetning at det gjøres endringer i saueholdet for å redusere tap, for eksempel ved at sau beiter bak gjerder, flyttes bort fra skogsbeite, eller at det skjer en omlegging til andre former for husdyrhold, sier Odden.

Han viser til gode eksempler fra Akershus og Østfold, der ingen av gaupene som prosjektet fulgte drepte sau som var gjerdet inne i perioden. Tilsvarende resultater kan også ses i Sverige og i flere andre europeiske land.

Odden vektlegger imidlertid at endringer i driftsformen vanskelig vil la seg gjennomføre uten et erstatningssystem som stimulerer til lavere tap, samt økonomisk og teknisk bistand fra sentrale myndigheter.

Referanse: 

John Odden, m.fl.: Gaupas predasjon på sau – en kunnskapsoversikt. NINA Temahefte 57 2014.