Litt blomster i kanten av åkeren gjør godt for biene. Men vel så godt gjør det å dyrke mer varierte avlinger, på små åkre, ifølge en ny og omfattende internasjonal studie. (Foto: Audun Braastad/NTB Scanpix)
Litt blomster i kanten av åkeren gjør godt for biene. Men vel så godt gjør det å dyrke mer varierte avlinger, på små åkre, ifølge en ny og omfattende internasjonal studie. (Foto: Audun Braastad/NTB Scanpix)

Mindre åkre med varierte avlinger gir mer liv og mer mat

Dagens landbruk truer økosystemer og mangfoldet av arter. En ny studie hevder at vi kan fortsette å dyrke like mye land – men vi må dyrke mer variert, og på mindre åkre.

Publisert

Langs en linje i åkeren har forskerne gått og samlet inn og telt bier og andre insekter. De har satt ut feller for edderkopper, telt fugler i lufta, sommerfugler og blomster.

Det ikke helt uventede resultatet, var at det levde flere ulike arter i mindre og mer variert dyrkede åkre.

- Det finnes andre studier som har funnet det samme, forteller Yann Clough.

- Men disse har sett på en enkelt region. At resultatet skulle være så tydelig i så mange ulike landskap er egentlig overraskende.

Clough, som er professor i miljøvitenskap ved Lunds Universitet, er en av forskerne bak studien som har involvert 30 forskergrupper fra ulike land. Resultatet ble nylig publisert i en artikkel i tidsskriftet PNAS.

Ønsker å påvirke EUs jordbrukspolitikk

Storskala jordbruk innebærer ofte å slå sammen mange små enheter, kanskje lukke igjen en bekk, fjerne en eng, for så å dyrke én type avling. Store flater med mindre kanter, som gir mindre mangfold. At denne utviklingen truer biologisk mangfold og økosystemer vet vi.

Yann Clough (Foto: Lunds Universitet).
Yann Clough (Foto: Lunds Universitet).

Medisinen har så langt vært å forsøke å gjenetablere grøftekanter og tapte blomsterenger. I denne studien ville imidlertid forskerne se på effekten av mindre åkre, og mer varierte avlinger.

435 jordbruksområder fordelt på åtte regioner i Europa og Nord-Amerika ble valgt ut, studert og indeksert.

Studien viser at bare det å dele opp en stor åker i mindre deler, og dyrke varierte avlinger, kan gi ønsket effekt.

Vi kan altså dyrke like mye land, vi må bare dyrke mer variert, på mindre enheter.

- Mange arter er avhengige av mindre åkre, og det er viktig å vite når man skal ta beslutninger om å endre jordbrukslandskapet, sier Clough.

Forskerne bak studien håper at resultatene vil ha en effekt på EUs fremtidige jordbrukspolitikk.

- Trenden har vært mot stadig større jordbruk, stadig større åkre. Våre resultater viser at det er mulig å kombinere jordbruk med det å bevare biologisk mangfold.

Bedre pollinering, mindre innsektsmiddel

Clough viser dessuten til annen forskning som har funnet at avkastningen på små åkre kan være større enn den fra store felt. Det er med andre ord god økonomi også i å dyrke små felt.

- Pollineringen kan for eksempel være større i mindre felt, forklarer jordbruksforskeren.

- Så dette med små åkre er ikke bare bra for biologisk mangfold, det er også bra for matproduksjonen.

Et mer variert jordbruk vil dessuten gi mindre behov for systematisk bruk av insektsmiddel, slik dagens kommersielle jordbruk er avhengig av, ifølge Clough.

- Om det enten er slik at vi etter hvert ikke kan få tak i slike middel, eller om man ikke ønsker å bruke det, så er det nødvendig med mindre åkre for å fullt ut utnytte de tjenestene som leveres av det biologiske mangfoldet. I dag stoler man mer på insektisider, men den samme tjenesten kan leveres av edderkopper og andre dyr som kryper rundt og er del av økosystemet i mindre åkre.

Dagens storskala jordbruk er dessuten svært avhengig av fossil energi.

- Mindre felt er lettere å kombinere med mindre innsats fra fossilt drevne jordbruksmaskiner, sier Clough.

- Små åkre kan rett og slett være en nøkkel til å ha et mer stabilt jordbruksøkosystem, der man kanskje ikke trenger å gjøre så mange store inngrep som i dagens storskalasystem.

Det vil gå ut over matproduksjonen

- Det er ikke et veldig overraskende resultat, sier Ellen Johanne Svalheim, forsker ved Divisjon for matproduksjon og samfunn, kulturlandskap og biomangfold ved Nibio.

Ellen Johanne Svalheim (Foto: Nibio).
Ellen Johanne Svalheim (Foto: Nibio).

- Men det er veldig viktig at slike antatte sannheter faktisk blir dokumentert.

For måten vi driver jordbruk på må endres. Om det råder ingen tvil, ifølge Svalheim, og FNs siste spesialrapport om klimaendringer og landområder.

- Vi kan ikke bare sikte mot stadig mer storskala jordbruk, det er ikke bærekraftig det vi holder på med. Mangfoldet raser, det som skjer er alarmerende. Og det vil gå ut over matproduksjonen. Opp mot en tredjedel av maten er direkte eller indirekte avhengig av bestøvningen som bier gjør. Så det må et skifte til.

Sammenlignet med andre vest-europeiske land er det ikke så dårlig stilt i Norge, forteller Svalheim.

- Selv om det har skjedd nedleggelser der de små ryker ut og de store blir større, så har vi landbruksdrift i store deler av landet, og et mangfold knytta til denne driften. Det er fortsatt mye beiting i naturbeitemarker, kystlynghei og skogs-, seter og fjellområder. Allikevel har nevnte naturtyper gått drastisk tilbake de siste 50-60 årene, sier Svalheim.

- Flere av dem står i fare for å forsvinne på sikt.

Begrenset til artene i åkeren

Katrine Eldegard ved NMBU er heller ikke overrasket over funnene til den omfattende internasjonale studien.

- Rent intuitivt gir dette mening. Det er kjempeviktige data, og resultatene vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for areal- og landbruksforvaltningen.

Katrine Eldegard (Foto: NMBU).
Katrine Eldegard (Foto: NMBU).

Samtidig advarer hun mot å tro at små åkre med varierte avlinger er hele løsningen.

- Det som er viktig å merke seg, er at det som er målt er biodiversiteten inne i åkrene. Forskerne ser på dyr og planter som finnes i åkeren, ikke hvordan det går med artene som fantes på slåtteenga.

Dette betyr at studien ikke sier noe om mangfold i så kalte habitattyper – områdene som ulike arter foretrekker å leve i – som er i sterk tilbakegang i jordbrukslandskapet. En fjerdedel av de truede artene i Norge er knyttet til gamle naturlandskap som slåtteenger, åkerholmer og artsrike kantsoner.

- Små åkre vil ikke hjelpe disse artene, som kanskje ikke tåler intensiv drift i det hele tatt, sier Eldegard.

Indeksen som forskerne har brukt for å telle arter sier dessuten ikke noe om hvilke arter de har telt.

- Vi får kanskje vite at her er det 20 ulike edderkopper. Men det kan hende at det er de 20 vanligste edderkoppene som tjener på dette, ikke de 20 mest sjeldne. Arter som lever i dyrka avlinger er sannsynligvis ikke blant de som er mest trua.

Viktig å forske på dyrket mark

Men det at forskerne nettopp har valgt å se på landområder som brukes intensivt av oss mennesker er viktig, mener Eldegard.

- Vi må faktisk forholde oss til at veldig mye av landarealet i verden er intensivt brukt av mennesker. Og det er veldig viktig at økologer interesserer seg for disse arealene, og ikke bare mer urørte naturområder.

For mat må vi ha. Og også de vanlige artene må bevares.

- Å ta vare på alle artene er et mål, men å opprettholde økosystemer som bevarer de vanlige artene er også viktig. Det løser ikke hele problemet, men det er viktig, sier Eldegard.

Rådet om at det er like greit å ha smålapper med ulike typer avlinger i stedet for å sette til side såkalte semi-naturlige landarealer, som har vært strategien til nå, kan være kontroversielt, tror forskeren.

- Poenget til disse forskerne er at vi må ha mat, og vi må dyrke store deler av jorda. Da kan en strategi være å dyrke det vi har på en annen måte. Men det ene utelukker ikke det andre. Vi trenger en kombinasjon av redusert åkerstørrelse og større variasjon i avlinger, samtidig som vi tar vare på åkerkanter og blomsterenger.

Referanse:

Sirami, Clélia mfl: Increasing crop heterogeneity enhances multitrophic diversity across agricultural regions, PNAS (2019)