Kornsorten einkorn var kanskje den aller første planten som ble dyrket. Men hva var det som førte til at mennesket begynte å dyrke jorda i det hele tatt? (Foto: Smirnova AnnaEE, Shutterstock / NTB scanpix)
Kornsorten einkorn var kanskje den aller første planten som ble dyrket. Men hva var det som førte til at mennesket begynte å dyrke jorda i det hele tatt? (Foto: Smirnova AnnaEE, Shutterstock / NTB scanpix)

Jordbruket ble funnet opp i tettbygde strøk

Det finnes flere teorier om hva som utløste jordbruksrevolusjonen. Nå har en av teoriene fått støtte fra en studie som har kartlagt forholdene før vi begynte å dyrke jorda.

Jordbruket er en av de største oppfinnelsene i menneskets historie. Forskere er ikke helt enige om hvem som var først ute, men en 10 000 år gammel bonde i et fjellandskap i Tyrkia er blant de best dokumenterte.

Der oppsto det første menneske-modifiserte kornslaget, einkorn. Det kan du lese mer om i denne artikkelen her på forskning.no: På sporet av den aller første bonden

Men det er flere kulturer som har oppdaget og utviklet dyrking av jorda helt uavhengig av hverandre. Både i Kina og India, på Ny-Guinea, i Nord- og Sør-Amerika og på savannene i Sudan og i Vest-Afrika har folk «funnet opp» jordbruket uavhengig av de aller første i Mesopotamia.

Hvorfor dukket jordbruket opp?

Det er flere teorier om hvorfor mennesket begynte å dyrke jorda. Dette er ting som ikke er så lett å finne ut av og bevise.

En teori sier at jordbruket dukket opp i tider preget av nød og elendighet mens mennesket levde i spredte bosetninger. Tøffere klima tvang fram nye metoder for å skaffe seg mat.

En annen teori er at det ikke finnes noe overordnet mønster, men at det er helt spesielle sosiale og miljømessige forhold som har spilt inn i de forskjellige jordbruksrevolusjonene.

Det er imidlertid en tredje teori som kommer styrket ut av en fersk studie.

Jordbruket oppsto i gode tider og i tettere befolkninger

– Alle regioner som utviklet jordbruket, viser det samme mønsteret, sier Patrick Kavanagh fra Colorado State University i en pressemelding.

Han er en av forskerne som har kartlagt hva som kjennetegnet disse sivilisasjonene i tiden rett før jordbruket kom. Resultatene viser at absolutt alle var preget av et gunstigere klima og av befolkningstettheten var høy.

Jordbruket oppsto som et overskuddsfenomen i gode tider, ikke som en dyd av nødvendighet for å overleve, ifølge forskerne.

– I alle de 12 opprinnelsesstedene ser vi at det i forkant skjedde en bedring av de miljømessige forholdene, uavhengig av variasjon i tid og geografisk plassering, sier Kavanagh.

Nye ideer blomstret i fellesskap

I gode tider samlet folk seg tettere sammen, og forskerne mener det var en forutsetning for at nye ideer fikk utvikler seg.

De kunne leke med nye tanker uten å bruke alle krefter på å finne mat. Og med flere folk samlet på samme sted, økte sannsynligheten for at ideene ble fanget opp av andre, diskutert og testet ut.

Selv om forskerne har funnet tydelige likheter mellom stedene som utviklet jordbruk, understreker de også at flere forhold var veldig forskjellige. Den sosiale organiseringen av samfunnene varierer stort, og det kunne være helt forskjellige matvarer som ble dyrket.

Referanse:

Patrick H. Kavanagh mfl: Hindcasting global population densities reveals forces enabling the origin of agriculture. Nature Human Behaviour, juni 2018, doi: 10.1038/s41562-018-0358-8. Sammendrag

Powered by Labrador CMS