De som forandret Norge

For 4400 år siden kom det en båt til Norge. Menneskene om bord hadde skinnende våpen, en fremmed kultur og et nytt økonomisk system basert på jordbruk. Landet ble aldri det samme.

17.1 2012 05:00

Vi kan takke jordbruket for at vi i dag er sju milliarder mennesker på jorda og for mye av det vi kjenner som kultur og sivilisasjon.

I en artikkelserie som starter i dag ser forskning.no på jordbrukets opprinnelse. Vi starter i vårt eget land, 4400 år tilbake i tid.

Overgangen til jordbruk kan ha vært den viktigste enkelthendelsen i norsk historie. Man har tradisjonelt tenkt seg at dette var en langsom prosess som tok flere hundre eller kanskje tusen år.

Endret Norge

 

 

 

 

 

Se hvor i verden kjente og ukjente landbruksplanter og husdyr stammer fra.


Nå mener imidlertid flere arkeologer at overgangen kan ha kommet brått og blitt sparket i gang av små grupper av innvandrende bønder. De kan ha vært godt hjulpet av at de også var representanter for en ny felles-europeisk kultur.

Det kan ha vært en båt som landet på Jæren eller Lista som startet det hele. Sørvestlandet er i hvert fall det mest sannsynlige brohodet.

Deretter spredde landbruket seg med rekordfart langs kysten og innover fjordene.

Utenforland

Norge var lenge et utenforland. For 8500 år siden begynte jordbruk å spre seg nordover fra det sørøstlige hjørnet av Europa.

Spredningen av jordbruket var en prosess preget av hopp og sprang. Gradvis ble imidlertid de europeiske fangstfolkene enten overbevist om at jordbruk var best, eller de ble trengt tilbake i konkurranse med jordbrukerne.

Ved Skagerrak, havområdet som skiller Norge fra Danmark og kontinentet, var det imidlertid bom stopp. I minst 1500 år var dette den nordlige grensen for jordbruk i Europa.

Norge sto utenfor den europeiske jordbruksutviklingen.

Kanskje var ikke det så rart. Norge var et av de områdene som var minst velegnet for jordbruk og hadde dessuten rike ressurser på kysten, i skogen og på fjellet.

 


Christopher Prescott, professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo, med en flintdolk fra steinalderens siste fase. Slike flintdolker var et viktig statusobjekt knyttet til innføring av jordbruk i Norge.

 

Hvorfor jordbruk?

Vi må ha hatt en livskraftig jeger-, fisker- og sankerkultur.

Hvorfor skulle man egentlig begynne på det møysommelige slitet med å dyrke fram korn og fôre opp husdyr her oppe?

Det spørsmålet har opptatt arkeolog Christopher Prescott ved Universitetet i Oslo gjennom mye av hans akademiske karriere.

- Jeg skrev doktoravhandlingen min fra indre Sogn. Jeg arbeidet med en utgraving oppe i fjellet, 800 meter over havet, og fant bein av sau og andre spor av landbruk, forteller han:

- Da stilte jeg spørsmålet: Hvorfor begynte man egentlig med landbruk her?

Ikke selvfølge

Klimaet var riktig nok litt varmere for 4-5000 år siden, men ideelt område for jordbruk kunne dette knapt kalles den gangen heller.

Prescott sier at mye av forskningen i Europa på denne perioden har tatt som en selvfølge at jordbruk var det beste. Fra en steinheller høyt til fjells over en vestlandsfjord kan man imidlertid like gjerne stille spørsmålet på hodet: Hvorfor i all verden?

- Det ville være veldig fornuftig å ikke begynne med jordbruk. Jordbruk innebærer at man blir bundet til ett sted, man får et ensidig kosthold og man bli veldig sårbar for konflikter om areal, sier arkeologiprofessoren til forskning.no.


Jordbruk her? Landskap ved funnstedet Skrivarhelleren i indre Sogn. Skrivarhelleren er under bratthenget litt over midten av bildet.


Tiltrekning

Likevel ble også Norge et jordbruksland til slutt. Svaret mener Prescott å ha funnet i den såkalte klokkebegerkulturen, en felles europeisk kultur som spredde seg over hele Europa for 4400 år siden.

Andre steder i Europa avløste denne kulturen andre jordbrukskulturer, mens den i Norge etter Prescotts mening ble spydspissen for innføringen av jordbruk.

Klokkebegerkulturen har fått navn etter bruken av keramiske leirkar med form som kirkeklokker snudd på hodet. Jordbruk var en integrert del.

Dette er den første europeiske kulturen med tydelige maktforskjeller på høy og lav i samfunnet. Den representer slutten på steinalderen og begynnelsen på en ny tidsalder med våpen og religiøse gjenstander laget av metall.

Seinere norsk historie, med bronsealderens høvdingedømmer og jernalderens småkonger, er utenkelig uten en basis i jordbruket som nå spredde seg langs kysten.



Viktige funn fra klokkebegerkulturen er gjort på Slettabø i Rogaland, i Skrivarhelleren i Sogn og i Mjeltehaugen på Sunnmøre.



Krigerkultur

Klokkebegerkulturen kan ut fra navnet sitt høres ut som en koselig klubb med nips i sentrum, men var ikke det – snarere var det en mannlig krigerkultur.

Dolker, pilspisser og håndleddsbeskyttere for bueskyttere er viktige gjenstander i gravfunnene.

Arkeologiske funn fra hele Europa viser at den spredde seg med rekordfart fra Nord-Afrika til Skandinavia.

Gjennom å bli en del av denne kulturen ble nordmenn også en del av en felles europeisk identitet. Tiltrekningen kan ha ligget nettopp her – å bli en del av et større nettverk med mulighet til å reise og handle til seg eksotiske gjenstander som ga status.

Dette, mener Prescott, er en vesentlig del av forklaringen på hvorfor jordbruket slo røtter i Norge. Det var en del av en ny kulturell pakke med uimotståelig tiltrekning:

- Å bli en del av denne kulturen innebar å bli med i en mye større verden. Nettverkene bragte med seg elitegjenstander - de glinsende flotte tingene og våpnene. De brakte også med seg elitenettverk.

Nye funn

Den nye forståelsen av denne perioden i Norge presenteres av Prescott og flere hans kollegaer i ferske studier. De er basert på nye funn, nye utgravingsmetoder og nye vurderinger av gamle funn fra Norge, i tillegg til forskning fra andre deler av Europa.



Rekonstruert gård fra bronsealderen fra Landa i Forsand i Rogaland. Omtrent slik kan også langhusene i steinalderen ha sett ut. I forgrunnen spelt.


Funn av langhus, en boform knyttet til landbruk, spor av åkre, korn og sauelort fra hele kysten fra Østfold til Sunnmøre er en del av dette materialet. Viktige funn er gjort på Slettabø i Rogaland, i Skrivarhelleren i Sogn og i Mjeltehaugen på Sunnmøre.

Disse funnene tyder på at hele pakken av kulturelle innovasjoner utenfra ble tatt i bruk, ikke bare utvalgte deler.

Flintdolker laget etter modell av bronsedolker ble viktig statusobjekter.

Med i pakken må det ha vært maritim kunnskap og større evne til å ferdes langs kystene og på havet. Kanskje lå det også kunnskap om å bruke metall, mye tidligere enn det man før har trodd.

Rask spredning

I det nye bildet av et gjennombrudd for jordbruk i Norge for 4400 år siden hører en nedtoning av andre funn knyttet til mulig enda tidligere jordbruk, blant annet fra oslofjordområdet. Disse er datert til opp mot 6000 år siden og delvis knyttet til funn av såkalte stridsøkser.

Prescott mener at disse funnene er tvetydige og usikre, og tviler på at de kan tolkes som at jordbruket som bærende økonomisk system hadde fått fotfeste så tidlig.

I stedet peker han på funnene som tyder på en rask spredning av jordbruk på svært kort tid i ”hans” periode for 4400 år siden.

Soft power

Ikke alle gikk over til jordbruk, men mange nok til at sporene av endringene kan finnes langs store deler av kysten.

Dette kan etter Prescotts syn ikke forklares med en gradvis utvikling baserte på lokale forutsetninger. Det må ha kommet noe utenfra.

- Det kan ha blitt etablert kolonier. Så ser man at disse nye som har kommet er militært og politisk overlegne, sier Prescott.

De nye utenfra var mektige, men forskerne mener det er feil å forestille seg dette som en invasjon basert på maktbruk alene.

Man kan tenke seg at den nye kulturen har vunnet gjennom ved bruk av soft power, et begrep som er brukt for å forklare USAs økende globale innflytelse etter annen verdenskrig.



Flintsigd fra neolittikum. Flintbladet var da det ble brukt satt inn et treskaft og ble et godt redskap til å skjære korn.

Soft power viser til hvordan USAs innflytelse ikke har vært knyttet til våpenmakt og kjernefysiske raketter alene, men like mye på tiltrekningen fra dongeribukser, Disney og Hollywood. Kanskje spredde den nye kulturen seg på samme måte.

Samfunnet kan ha vært modent for endring. Den gamle jegerkulturen der alle var like og ingen rikere enn andre kan ha hatt indre spenninger og motsetninger som har gjort det interessant for enkeltindivider å gripe de nye mulighetene som lå i jordbruk og kontakt med omverdenen.

Fra Nord-Jylland?

Innvandrerne kan ha kommet fra området ved Limfjorden på Nord-Jylland i Danmark. Dette var et kraftsentrum i denne perioden.

Koloniseringsframstøtene har ikke skjedd ut i det blå, men ved å reise til områder man har kjent fra før. Jæren og Lista er nært geografisk og dessuten vil landskapet her antagelig ha vært mest likt de områdene de fremmede kom fra.

Kanskje har det vært knyttet bånd med lokale innbyggere, kanskje har noen reist i forveien.

Danmark er ikke den eneste muligheten – innvandrerne kan også ha kommet fra andre steder på det europeiske kontinentet, som Nord-Tyskland eller Nederland.

Ny verden

At menneskene kunne gjøre lange reiser, vet vi nå fra nye naturvitenskapelige teknikker som nå åpner opp helt nye muligheter for arkeologene. Blant annet viser kjemiske studier av skjeletter funnet ved Stonehenge i England at disse menneskene var født helt andre steder i Europa og hadde vandret dit.

Med klokkebegerkulturen, og jordbruket som en del av dette, kunne nordmennene bli en del av et felles europeisk nettverk.

- Det er én verden som erstatter en annen, sier Prescott.

Det hele kan ha vært over på en generasjon, med andre ord en ekte revolusjon.

 

 


Omtrent slik tror forskere at jordbruket spredde seg i Europa. Klikk på bildet for å se stor versjon. (Illustrasjon: Per Byhring)

 

 

Referanser:
Christopher Prescott og Håkon Glørstad (red.): Becoming European. The transformation of third millennium Northern and Western Europe, Oxbow Books 2012, se spesielt Christopher Prescott: ”Third millennium transformations in Norway: modeling and interpretative platform” (side 115-127).

Peter Rowley-Conwy: ”Westward Ho! The Spread of Agriculturalism from Central Europe to the Atlantic”, Current Anthropology, vol. 52 i supplement 4: The Origins of Agriculture: New Data, News Ideas, oktober 2011.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Da vi temmet jorda



Det kan ha vært det viktigste veivalget i vår historie.

Hvorfor valgte menneskene for 10 000 år siden å gå bort fra det frie livet som jegere og sankere og begynne å dyrke jorda og holde husdyr?

I denne artikkelserien ser forskning.no på hvordan ulike fagfelt kaster nytt lys over jordbrukets opprinnelse.

Artiklene i serien er:

Klokkebegerkulturen:


Klokkebeger.(Illustrasjon: Kristina Steen)

- Klokkebegerkulturen brukes som en betegnelse i Europa mot slutten av steinalderen.

- Navnet kommer fra at urner formet som en kirkeklokke vendt opp ned er kjent fra mange gravfunn.

- Tidsfestes til ca. 2400 - 1800 før vår tidsregning.

- Knyttes til funn av våpen som dolker, pilspisser og håndleddsbeskyttere for bueskyttere.

(Kilder: wikipedia.org/forskning.no)

Neolittikum:

- Neolittikum er en betegnelse på den siste del av steinalderen og knyttet til at menneskene gikk over til jordbruk.

- Perioden regnes å starte omlag 10 000 år før vår tidsregning i Midtøsten og i Europa fra ca år 7000 før vår tidsregning.

- Perioden slutter med bruk av metallteknologi og bronsealderen. I Norden regner man at bronsealderen starter 1800 før vår tidsregning.

(Kilder: wikipedia.org/forskning.no)