Når og hvor begynte menneskene først å dyrke jorda? Fagfolkene er ikke enige, men området rundt fjellet Karacadağ i det sørøstlige hjørnet av Tyrkia er en veldig god kandidat.

Her oppsto det første menneske-modifiserte kornslaget, einkorn.

Nå knyttes dette første kornet tettere til en av arkeologiens største gåter - det eldgamle og mystiske funnstedet Göbekli Tepe med sine steinkolosser og innhogde dyrefigurer som ingen hittil har greid å tolke.

Göbkeli Tepe ligger bare drøye tre mil fra Karacadağ.

Kan jeger- og sankerfolkene som bygde stedet 7000 år før Stonehenge og pyramidene i Egypt også ha vært de første til å dyrke jorda? For å svare på det må vi gå veien om plantegenetikk.

Fant stedet

Professor Manfred Heun ved Universitetet for Miljø- og biovitenskap er ekspert på gener hos kornplanter. Sammen med kollegaer fra Italia og Tyskland utpekte han i 1997 området ved Karacadağ som stedet der den dyrkede formen for einkorn stammer fra.

Siden har han besøkt området flere ganger.

- Det føltes fint å være der. Det er et fjellområde - selve Karacadağ er mer enn 1900 meter over havet. Det ser imidlertid ikke ut som et høyt fjell, det er mer som en norsk høyfjellsvidde, forteller Heun til forskning.no.

Folkene som bor i området i dag er dels bofaste kurdere og tyrkere og dels arabiske nomader som lever av sauene, kuene og geitene sine.

Urkornet

Mye tyder på at einkorn er selve urkornet. Det er en form for hvete som er mye eldre enn for eksempel spelt som mange helsebevisste mennesker nå har fått smaken på.

Einkorn var viktig for menneskene i flere tusen år, men dyrkes i dag kommersielt bare noen få steder i verden.

Den dyrkede formen for einkorn stammer fra vill einkorn som fortsatt vokser vilt i fjellområder i Midtøsten. Dyrket einkorn kalles også domestisert einkorn.

At et kornslag er domestisert vil si at det ville kornet har gjennomgått et sett endringer under påvirkning fra menneskene.

Domestisering er et nøkkelbegrep som forener arkeologer og genetikere som arbeider med å forstå jordbrukets opprinnelse.

På samme måte som det genetiske arvematerialet til ville dyr gikk gjennom store endringer da de ble husdyr, endret også genene til ville kornplanter seg da menneskene begynte å dyrke dem.

Ble temmet

Disse endringene kan leses av i genene til dagens nyttevekster som fortellinger om de aller første bøndenes eksperimenter. Dette er vitnesbyrd fra en verden uten skrift, som vi ikke kunne få tak i på annen måte.

Ved siden av einkorn er emmerhvete og bygg de to andre viktige kornslagene som ble domestisert tidlig i Midtøsten. Felles for alle disse er at kornet hos de ville variantene faller til bakken når det er modent, slik at det kan spres med vinden.

For de som ville høste dette kornet innebar det tungvint nok at man enten måtte plukke opp kornene ett og ett fra bakken eller skjære kornet med sigd før det var modent.

Mutasjoner

Mutasjoner som gjør at stilken som holder kornakset oppe ikke knekker når kornet er modent, oppstår imidlertid fra tid til annen naturlig i ville populasjoner.

Dersom man konsekvent velger ut korn av denne typen som såkorn kan man sørge for at denne egenskapen går i arv. Det var nettopp dette de første bøndene gjorde.

Andre egenskaper som ble foretrukket var større korn, samtidig modning og reduksjon av det uspiselige skallet som beskytter kornene. Et sett av disse og andre egenskaper forteller at vi har med domestiserte og ikke ville kornslag å gjøre.

Det er slike tegn på domestisering arkeologene ser etter når de finner korn under utgravinger av steinalderboplasser i regionen.

Fant stedet

Oppgaven Heun og kollegaene ga seg selv var å finne ut hvor einkorn først ble domestisert. Området med vill einkornhvete er stort og dekker deler av dagens Tyrkia, Syria, Irak og Iran. I vill einkorn er det et stort genetisk mangfold.

Utfordringen var å finne en genetisk match mellom de ulike variantene av vill einkorn og dagens domestiserte variant. Selv sammenligner Heun dette med arbeidet til rettsmedisinerne på CSI og annen TV-krim.

Forskjellen var at man ikke skulle finne en morder, men et åsted 10 000 år tilbake i tid.

Fikk hjelp

Resultatet kom etter at forskerne hadde dyrket fram einkorn fra frøprøver og undersøkt DNA fra ikke mindre enn 1362 ville bestander fra store deler av Midtøsten og Europa.

På det tidspunktet arbeidet Heun ved Max-Planck-Institut für Pflanzenzüchtungsforschung i tyske Köln og sammen med kollegaene hengte han opp et gigantisk kart over Tyrkia og Midtøsten med opprinnelsen til det enorme antallet einkornvarianter avmerket.

Mange av renholderne som vasket korridorene på instituttet kom fra regionen og hadde stor glede av å finne hjemplassen sin på kartet. De kunne også hjelpe forskerne når de sto fast og ikke fant riktig sted på kartet.

- De hjalp ofte til med å finne landsbyene sine, forteller Heun smilende.

Det hele snirklet seg ned til området rundt Karacadağ. Konklusjonen har blitt stående, selv om noen mener at einkorn kan stamme fra mer enn ett sted. Diskusjonen går fortsatt i de internasjonale forskningsmiljøene.

Bekreftet

Etter publiseringen av einkorn-studien har også opprinnelsen til emmerhvete blitt plassert i samme område.

Genetikernes resultater bekreftes av arkeologer, som har gjort de første arkeologiske funn av domestisert einkorn og emmerhvete fra nettopp dette området, datert til mellom 10 500 og 10 200 år siden. Dette kan være spor av eldste korndyrking i verden.

Tidligere har man lagt stor vekt på enda eldre funn av domestisert rug fra boplassen Abu Hureyra i Syria, som er datert til å være mellom 13 000 og 12 000 år gamle. Det dreier seg imidlertid om et spinkelt arkeologisk grunnlag – bare tre korn – og uansett har det ikke gitt opphavet til noen lengre tradisjon med dyrking av rug.

Grenseområde

Da Heun besøkte Karacadağ første gang fant han flere ville einkornplanter. Siste gang han var tilbake fant han ingen. Han tror årsaken kan være overbeiting fra sauer og er redd for at de verdifulle bestandene av ville kornvekster skal forsvinne på grunn av beitepresset fra dyra til nomadene.

- Nomadene er fattige – ingen kan bebreide dem. Men den tyrkiske staten burde gjøre noe for å verne området, mener UMB-professoren.

Karacadağ ligger nær Diyarbakir som er den største byen i det kurdiskdominerte sørøstlige Tyrkia. Området ligger nær grensa til Syria og Irak.

Her har kurdere, arabere og tyrkere kriget opp gjennom århundrene. Går vi lenger tilbake i tid toget armeer fra Persia, Konstantinopel og Roma forbi. I oldtiden var dette hettittenes kjerneområde.

Gåtefulle figurer

Men området har en enda eldre historie som bare delvis er forstått. I 1994 ble 12 000 år gamle Göbekli Tepe funnet. T-formede steinkolosser med mystiske dyrefigurer som løver, hyener, edderkopper og slanger graves fortsatt fram av sanden. De eldste delene knyttes til perioden rett før jordbruket oppsto.

Ingen har greid å forklare i detalj hva slags sted dette var, men en hypotese er at dette var en slags helligdom eller kulturelt senter der folk fra et større område samlet seg. Göbekli Tepe blomstret i en periode før det av ukjente grunner ble begravd og dekket til.

Nye funn, som foreløpig ikke er publisert, knytter dyrking av einkorn fra Karacadağ tettere mot det gåtefulle stedet.

Kanskje finnes det en felles forklaring på hvordan steinpillarene ble bygd og hvorfor dyrkingen av einkorn oppsto. Den forklaringen kan være øl.

Inviterte på øl?

Det krevde mye arbeid å reise steinkolossene som utgjør Göbekli Tepe. Hva gjør man dersom man vil invitere flere hundre mennesker til å arbeide i uker eller måneder i strekk med å slepe tonnevis med stein?

Man inviterer selvfølgelig på øl. Øl kan ha vært en sjelden og prestisjefylt vare og dessuten næringsrikt og sunt.

I et av de nyere arkeologiske lagene fra Göbekli Tepe, fra en periode kjent som PPNB, finnes det kar som kan ha vært brukt til å lage malt og brygge øl.

- Det er funnet kar som kan romme 150 liter vann. De har neppe vært brukt til å lagre korn, sier Heun.

Øl kan bare lages fra korn, og for å ha en sikker tilgang på korn kan det ha vært nyttig å ha en åker å hente fra. I stedet for å hente inn vill korn fra fjellet kan løsningen ha vært å dyrke kornet selv.

I tid stemmer de nye funnene med funn av domestiserte kornslag. Det er ikke gjort funn som knytter de eldre og mest kjente delene av Göbekli Tepe til dyrking. Her antar man fortsatt at det var jegerfolk som brukte stedet.

Edens hage?

Uansett hvilken impuls som lå bak, de første jordbrukerne i Midtøsten utviklet en pakke av planteslag og husdyr som fikk enorm økonomisk og kulturell sprengkraft og la grunnlaget for jordbruk i Mesopotamia, Egypt og Indusdalen i Pakistan.

De store sivilisasjonene i de fruktbare elvedalene ved Eufrat og Tigris, Nilen og Indus fikk altså jordbruket i gave fra de mer karrige områdene i samme region.

De viktigste planteslagene var einkornhvete og emmerhvete, bygg, kikerter, erter og linser. Også belgfrukter ble domestisert, på samme måte som kornslagene.

Skal man lete etter ett sted der ville varianter av alle de domestiserte planteslagene vokste, må man nettopp til det sørøstlige Tyrkia og nordlige Syria. Det tyske magasinet Der Speigel foreslo i en reportasje at dette var det egentlige Edens hage.

Tidligere var forskerne mest opptatt med boplasser i dagens Israel/Palestina. Fra dette området er det kjent at ville kornslag ble samlet inn og spist i flere tusen år før de første spor av jordbruk.

- Raske endringer

Nå foreligger det mange data fra utgravinger lenger nord. Om jordbruket i Midtøsten hadde ett opprinnelsessted er usikkert. Noen ser for seg at man i boplasser over hele regionen har prøvd ut lokale sorter og at det derfor er mange opprinnelsessteder for det første landbruket.

Noen legger vekt på at det tok lang tid fra menneskene begynte å dyrke plantene til det ble synlige genetiske endringer.

Manfred Heun er ikke enig. Han viser til at når det gjelder einkorn er denne selvbestøvende - den formerer seg ved å bestøve seg selv.

Dermed kan genetiske egenskaper lettere overføres gjennom generasjoner og en får ikke så lett en tilbakevending til egenskaper fra ville bestander som det en får hos arter som formerer seg ved kryssbestøving.

Fra naturen

Heun tror at 20-30 år med dyrking kan ha vært nok for å etablere den viktige egenskapen med en stilk som ikke brekker når akset er modent. Endringene kan altså ha gått svært raskt, og de første bøndene kan ha sett store resultater av sitt genetiske seleksjonsarbeid i løpet av egen levetid.

Han antar jordbruket sprang ut av jeger- og sankerfolkenes evne til å finne spiselige planter i naturen.

- Disse menneskene må ha opparbeidet en fantastisk iaktagelsesevne og mye kunnskap om ville planter, sier Heun.

Historien trenger ikke alltid dreie seg om langsomme prosesser over hundrevis av år.

- Jeg tror dette har skjedd i én landsby, på ett sted, sier Heun.

Selv har Heun slått et slag for det gamle urkornet også på fritida, og har brygget og tappet på flaske det som kan være det første øl laget av einkorn i Norge siden bronsealderen.

- Einkorn har høyere proteininnhold enn andre kornslag og er svært sunt, forsikrer han.

Referanser:

Melinda A. Zeder: The origins of Agriculture in the Near East, Current Anthropology, vol. 52 i supplement 4, The Origins of Agriculture: New Data, New Ideas, oktober 2011.

Simicha Lev-Yadun, Avi Gopher og Shahal Abbo: The Cradle of Agriculture, Science 2. juni 2000. Se sammendrag.

Manfred Heun, Ralf Schäfer-Pregl, Dieter Klawan, Renato Castagna, Monica Accerbi, Basilio Borghi og Francesco Salamini: Site of Einkorn Wheat Domestication Identified by DNA Fingerprinting, Science 14. november 1997. Se sammendrag.

Forsidebildet viser domestisert einkorn. (Foto: Manfred Heun)