Planten til venstre har hatt moderat temperatur under knoppdanningen og har utviklet tre blomster. Planten til høyre, med bare én blomst, har hatt høyere temperatur under knoppdanningen. (Foto: Henry Bedoya)
Planten til venstre har hatt moderat temperatur under knoppdanningen og har utviklet tre blomster. Planten til høyre, med bare én blomst, har hatt høyere temperatur under knoppdanningen. (Foto: Henry Bedoya)

Gentest gir ny blomstring for hortensiadyrkerne

En ny gentest for blomsterknopper kan bidra til lavere energiforbruk og bedre plantekvalitet hos norske hortensiadyrkere.

Published

Om prosjektet

«Redusert energiforbruk og økt produktkvalitet i norsk veksthusproduksjon – en studie med hortensia som modellplante»

Prosjekteier: Skalleberg Gartneri
Prosjektleder: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Prosjektpartnere: Norsk Landbruksrådgivning Viken, Gjennestad Gartnerskole, Tretteteig Gartneri, Ra Gartneri, Fritzøe Planteskole, Norsk Gartnerforbund, Opplysningskontoret for blomster og planter
Varighet: 2011-2015
Oslofjordfondet støtter prosjektet med 2,1 millioner kroner

Hortensia er en populær prydvekst med lange dyrkingstradisjoner i Norge. Blomsterknoppdanningen skjer ute på jordet i løpet av sommeren og tidlig på høsten. Blomsterknoppene går deretter i hvile og har behov for en kjøleperiode for å bryte denne hvilen.

Plantene plasseres derfor noen uker på kjølelager før de flyttes over i veksthus eller plasttunnel for blomstring.

Produsentene følger samme oppskrift år etter år; likevel opplever selv den mest durkdrevne gartner fra tid til annen at utviklingen av blomsterknoppene er mangelfull og at det tar uvanlig lang tid å drive frem blomstene.

– En viktig forklaring ser ut til å være at plantene tas inn på kjølelager enten for tidlig eller for seint, sier Sissel Torre.

Hun er førsteamanuensis ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og leder et forskningsprosjekt som skal gi hortensiagartnere mer presise verktøy til å styre produksjonen.

Drivetiden forlenges om ikke knoppene får optimal kjøling. Planten til høyre har tre uker lenger drivetid. (Foto: Sissel Torre)
Drivetiden forlenges om ikke knoppene får optimal kjøling. Planten til høyre har tre uker lenger drivetid. (Foto: Sissel Torre)

– Hvis vi kan gjøre det enklere å sette plantene til kjøling til riktig tid, får gartnerne bedre kontroll med knoppdanning og prosessen der plantene bryter ut av dvalen. Det vil bety mye økonomisk, siden kortere tid på kjølelager og kortere produksjonstid totalt vil redusere både energiforbruket og veksthusarealet per plante.

– Bedre kontroll med knoppenes utvikling vil også gi høyere plantekvalitet og øke sannsynligheten for mange blomster på hver plante, sier Torre.

Det siste er viktig for produsentene fordi planter med to–tre blomster regnes som andresortering og gir vesentlig lavere pris enn planter med fire–seks blomster.

Timing og temperatur

Forskerne studerer i detalj hvordan klimaet virker inn på blomsterknoppenes utvikling. Kunnskapen vil gi dyrkerne større sikkerhet både for når plantene bør flyttes inn på kjølelager og for hvor lenge de skal stå til kjøling før plantene drives frem ved hjelp av kunstig varme og lys i veksthus.

– Vi har gjort forsøk i to år nå, og ser at temperaturen under knoppdannelsen har stor betydning for det vi kaller plantens kjølekrav. En plante som har hatt høy temperatur under knoppdannelsen, ser ut til å ha behov for lengre kjøling og lavere kjøletemperatur enn planter som har hatt moderat temperatur utendørs.

– Hortensia fra Norge har lavere kjølekrav enn hortensia fra Frankrike, Nederland og Tyskland, noe som er godt nytt for norske produsenter. Det betyr at vi har spesielt gode klimatiske forutsetninger for tidlig produksjon av hortensia, fastslår Torre.

Fra lupe til bioteknologi

Sentralt i prosjektet står utvikling av en molekylær test – en gentest – som skal fastslå knoppenes modenhet. Dagens metode er ikke presis nok. Den går ut på at landbruksrådgivere dissekerer knoppene og bruker lupe for å finne kjennetegn på bestemte utviklingsstadier.

Den nye testen er langt mer avansert. Den utvikles av selskapet Nsure i Nederland i samarbeid med norske, franske, tyske og nederlandske hortensiadyrkere og baserer seg på sammenligning av mønstre i plantenes genuttrykk.

– Hver uke i en tiukersperiode har vi satt planter på kjølelager og samtidig sendt knopper fra de samme plantene til Nederland for analyse. Deretter kobles gendata fra analysene i Nederland med våre data om plantekvalitet og hvor lang tid det tar å drive frem plantene, forklarer Torre.

Resultatene så langt tyder på at dersom man treffer blink med tidspunktet, vil tiden på kjølelager og tiden det tar å få plantene til å blomstre, reduseres med mange uker. For norske produsenter betyr det vesentlige kutt i energiforbruket per plante, ettersom drivingen foregår på en tid av året da det kreves kunstig tilførsel av lys og varme.

Hortensia klare for salg. (Foto: Sissel Torre)
Hortensia klare for salg. (Foto: Sissel Torre)

Fuktig luft svekker lukkemekanismer

Også de klimatiske forholdene i veksthuset har stor betydning for sluttkvaliteten på hortensiaplantene. Særlig luftfuktigheten i veksthuset ser ut til å ha stor betydning for plantenes holdbarhet etter at de havner i et klassisk stueklima med tørr luft og dårlig lys.

Hortensiaen har en rekke spalteåpninger på bladene som regulerer utvekslingen med omgivelsene. Normalt vil tørr luft og lite lys være signaler som får plantens spalteåpninger til å skalke lukene, men hos planter som har vent seg til svært fuktige omgivelser i veksthus, virker ikke denne mekanismen like godt.

Spalteåpningene forblir åpne, og blomstene tørker raskere ut hvis de ikke får tilstrekkelig med vann.

– Dette utgjør et problem for næringen, siden de fleste dyrkerne unngår unødig lufting for å spare energi. Da blir luften svært fuktig, og lukkemekanismene hos plantene kan svekkes. Vi ser i dag i hovedsak på tre ulike strategier for å håndtere denne utfordringen, forteller Torre.

Den første er å kartlegge sorter som er robuste mot høy luftfuktighet. Det finnes nemlig svært mange hortensiavarianter og noen tåler bedre høy luftfuktighet uten at spalteåpningenes lukkemekanisme blir svekket.

Den andre er å manipulere plantene ved hjelp av kunstig lys i veksthuset. Ved å manipulere lyskvaliteten gjennom for eksempel å tilføre blått lys – en av de tydeligste døgnrytmeregulatorene også for oss mennesker – kan plantene «narres» til å produsere funksjonelle spalteåpninger.

Den tredje strategien, som også er testet i dette prosjektet, er bruk av avfuktingssystemer i veksthus.

– Vi ser særlig lovende resultater av den typen varmepumpesystemer som de har installert på Gjennestad Gartnerskole. Varmepumpen høster solenergi og kjøler ned veksthuset samtidig som den avfukter luften. Den energien som tas vare på, kan brukes i andre avdelinger eller lagres i en buffertank og brukes om natta.

– Totalt kan dette systemet gi en energibesparelse på 40–50 prosent. Men det er klart at installering av slik teknologi vil være en betydelig investering for produsentene. Det er imidlertid flere typer avfuktingsteknologi for veksthus under utvikling sier Torre.

Stor overføringsverdi

Målt ut fra den verdien som tilfaller gartnerne, står dyrking i veksthus for rundt ti prosent av norsk landbruksproduksjon. Næringen er særlig viktig i oslofjordregionen og i Rogaland. Nordmenn er blant verdens aller ivrigste forbrukere av prydplanter og blomster, og markedsverdien av norsk blomsterdyrking beregnes til cirka 1,5 milliarder kroner.

Bransjen er imidlertid under sterkt press og opplever stadig tøffere konkurranse både fra produsenter lenger sør i Europa og fra andre verdensdeler.

– For mange veksthusdyrkere utgjør energikostnadene brorparten av utgiftene; i en del tilfeller helt opp mot 50 prosent. Det sier seg derfor selv at utvikling av verktøy som kan bidra til bedre arealutnyttelse og lavere energikostnader uten at det går på bekostningen av kvalitet og holdbarhet, er viktig for hele industrien, sier Torre.