Fram til juni 2004 vil forskere fra ulike fagmiljøer forelese om sitt arbeid med historiske tekster, og hvilke problemer og utfordringer dette arbeidet innebærer.

Første par ut er historikeren Erling Sandmo og tekstforskeren Ingunn Lunde, som skal reflektere over arbeidet med å skrive norsk høyesteretts historie. Senere i seminarrekken vil både skandinaviske, europeiske og amerikanske forskere delta.

Tverrfaglig forskningsmiljø

- Vi har invitert internasjonale forskere som kan bidra med ulike perspektiver på de humanistiske fagenes tekst-begrep, sier prosjektleder og professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Kjell Lars Berge.

- Utgangspunktet er at vi ønsker å etablere et aktivt og genuint tverrfaglig miljø som kan arbeide videre med disse problemstillingene.

Seminaret markerer samtidig startskuddet for “Tekst/Historie”, et tverrfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo som ønsker å se nærmere på de teoretiske forutsetningene for studiet av historiske tekster.

Tekster og kilder

- Prosjektet har to sentrale problemstillinger, forteller Kjell Lars Berge.

- For det første ønsker vi å diskutere forholdet mellom tekst og virkelighet, og vekselvirkningen mellom tekst og kontekst. Her vil vi både utfordre litteraturvitenskapens autonome tekstbegrep - som ofte retter seg mot skjønnlitteratur - og historikernes tradisjonelle skille mellom “tekster” og “kilder”.

- For det andre vil vi se nærmere på de tekstene vi selv skriver - de fortellingene vi produserer når vi skal gi mening til historien. Poenget er at det finnes ikke ett fagområde som kan ha monopol på disse problemstillingene. Skal vi få forskningen til å fungere, må vi samarbeide. Slik sett vil dette prosjektet fylle et stort tomrom.

Vil ikke bli like

Utgangspunktet for “Tekst/Historie” er altså å samle forskere fra ulike fagmiljøer som alle arbeider med tekstteoretiske problemstillinger. Bare slik kan tekstens problematiske rolle i de humanistiske fagene belyses på en ordentlig måte, ifølge Berge.

- Det er ikke noe poeng for oss å bli like, eller å få alle til å gjøre nøyaktig det samme. Men det er viktig at folk som arbeider med beslektede problemstillinger vet om hverandre, og at vi kan få noen felles referanserammer å forholde oss til.

Samtidig ønsker “Tekst/Historie”-prosjektet å supplere kvalitetsreformens nye programenheter.

- Nå har vi fått språkprogram, litteraturprogram, estetikkprogram og medieprogram, sier Berge.

- Men tekstproblematikken - som er uhyre sentral i humanistisk forskning - faller jo mellom alle disse programstolene. Det bekymrer oss, sier Berge, som ikke er tvil om den nye seminarrekkens relevans.

- Alle forskerne vi har spurt om å delta, har sagt ja med én gang, og alle forstår problemstillingen umiddelbart. For å si det slik: Det er ingen som lurer på hva de er blitt invitert til.