– Voldtekt har vært et sentralt tema i litteraturen siden antikken. Det er kanskje ikke så rart, fordi det er et veldig sterkt motiv for videre handling.

– Likevel hersker det stor uklarhet omkring hva som egentlig er voldtektskildringer og hva de betyr. Det er interessant å se på fellestrekk ved periodene de sterkeste mytene dukker opp.

Det sier stipendiat Tonje Vold ved Institutt for Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.

Viktig afrikansk stemme

Nobelprisvinneren J. M. Coetzees (født 1940) er en av det afrikanske kontinentets viktigste litterære stemmer. I 2003 mottok han Nobelprisen i litteratur, og han er aktet over hele verden.

Tematikken i hans postapartheid-romaner har mange fellestrekk med annen sørafrikansk litteratur fra samme periode.

Tonje Vold har sett på hvordan kjønn, rase og «det nye» Sør-Afrika iscenesettes og utfordrer vår tenkning om nasjon og representasjon gjennom tre av Coetzees post-apartheidromaner, deriblant «Vanære» (1999).

Videre har hun drøftet hvor grensene går for et eventuelt «forestilt fellesskap» i dagens sørafrikanske litteratur. Ett av temaene hun særlig har interessert seg for er voldtekt som hun finner er et kjernemotiv i postapartheid-litteratur.

Mangetydig

– Tolkninger av fortellinger om voldtekt farges gjerne av ytre omstendigheter. Siden Coetzee uttrykker seg så billedlig, blir han også tolket på veldig mange måter.

– I Sør-Afrika har han gjerne blitt lest som en apolitisk forfatter, i Vesten som høyst politisk. Jeg har ønsket å se på hvordan man kan lese et fenomen som voldtekt på en mer etisk måte, sier Vold.

Handlingen i «Vanære» er strukturert rundt to seksuelle overgrep. Det ene overgrepet er et såkalt «date rape» mellom en middelaldrende universitetsprofessor og en kvinnelig student.

– Voldtekten er innpakket i en så normal situasjon at alvoret i overgrepet ikke er helt åpenbart, forteller Tonje Vold.

Den andre historien bygger på en utbredt myte om at svarte menn har lyst til å voldta hvite kvinner.

Universitetprofessorens datter har trosset omgivelsenes råd og valgt å bo alene i et svart område. Idet hun blir voldtatt av en gruppe svarte menn og blir gravid, velger hun å beholde barnet, lar være å politianmelde forholdet og fortsetter å bo på stedet.

Spiller på myter

– Ved å bruke den gamle myten, som forøvrig eksisterer langt utenfor Sør-Afrika, spiller forfatteren på leserens egne forestillinger.

– Det er nok også en av årsakene til at Coetzee er blitt misforstått, blant annet beskyldt for å skrive stereotypisk om svarte, eller mener at hvite må finne seg i vold i den ”nye” Sør-Afrika, sier hun.

Vold mener de to situasjonene illustrerer Coetzees flertydighet og evne til å utfordre og bevisstgjøre leseren.

Stiller leseren på prøve

– Voldtektene stiller leseren overfor en test. Det er så lett å si at voldtektene er en metafor for den sør-afrikanske nasjonen. Problemet er at det da samtidig blir veldig lett å miste fortellingenes enkeltskjebner av syne, sier Vold.

– I «Vanære» lokker voldtektsskildringene oss inn i billedlig lesning, samtidig som romanen legger vekt på hvert enkelt individs krav på verdighet. Det krever en innsats fra leseren for å lese datterens stemme i romanen, men jeg viser at det er mulig.

– Først og fremst minner voldtektshistorien oss likevel på hvor forsiktige vi bør være med kategoriske tolkninger. Og den får oss til å vurdere og revurdere våre egne lesninger, sier stipendiat Tonje Vold.

Bakgrunn:

Tonje Vold disputerer 29. og 30. april med avhandlingen «At the Heart of Coetzee. Reading the Echoes of the Truth Commission, the «Poetics» of Rape, and the Significance of South Africanness in J.M. Coetzee`s Novels 1997-2001».