– Det moderne ghanesiske teatret fører videre arven fra muntlig litteratur på flere vis. Men det er to hovedretninger som peker seg ut, foreteller Ferkah Ahenkorah, stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Den ene hovedretningen er sterkt preget av afrikansk folklore, forklarer Ahenkorah.

Det vil hovedsakelig si akan-muntlige tradisjoner. Akan er det afrikanske språket flest ghanesere snakker. Den andre hovedretningen bygger mer på vestlige teaterformer

– Men begge retninger dramatiserer viktige spørsmål i dagens ghanesiske samfunn.

Symbol på status

Den muntlige fortellertradisjonen har inspirert det moderne ghanesiske teatret både når det gjelder handling, språk, rollefigurer og skuespillernes måte å framføre stykkene på, mener Ahenkorah.

En gruppe opptrer ofte på scenen, sammen med en forteller. Fortelleren er utstyrt med den tradisjonelle staven, et symbol på hans status.

– I noen tilfeller går fortelleren over til å bli en kommentator. Og på den moderne scenen er fortellingen gjerne erstattet av dialog.

Edderkoppspillet unikt for Ghana

Ananse, den slue edderkoppen, en såkalt ”trickster”, er en tradisjonell rollefigur som går igjen i det moderne ghanesiske teater.

– Edderkoppen og hans spill er en metafor som brukes for å si noe viktig om dagens samfunn. Den kan for eksempel være en allegori på makthaveren og hans strategi på å kare til seg mest mulig, sier Ahenkorah.

Efua Sutherland (1924-1996), kjent ghanesisk forfatter og dramatiker, skapte i 1960-årene Anansegoro, en egen sjanger med utgangspunkt i det tradisjonelle fortellerteatret. Anansegoro kan oversettes med edderkoppspill.

– Edderkoppspillet er unikt for Ghana. Det lever videre i dag, i flere varianter.

Underholdning, satire og ettertanke

Det er blitt forsket på og skrevet mye om både Efua Sutherland og edderkoppspillet, påpeker Ahenkorah.

– Mitt bidrag er at jeg har gått tilbake til og undersøkt den akan-muntlige fortellertradisjonen og klargjort hvordan den i forskjellige former lever videre i det moderne ghanesiske teater.

– Jeg har funnet hvor de ulike formene kommer fra og har pekt ut hovedretningene i utviklingen. I tillegg har jeg kartlagt hovedtrekk ved den nye dramaturgien som gir det ghanesiske teatret et særegent preg.

Med edderkoppspillet har det ghanesiske teatret en dramaturgi som skiller seg vesentlig fra det vestlige teater, sier Ahenkorah.

– Det moderne teatret i Ghana gir publikum en blanding av underholdning, satire og stoff til ettertanke som speiler både individ og samfunn.

Viktig for å styrke ghanesisk identitet

– Det har vært en bevisst ghanesisk politikk å bruke tradisjonell fortellerkunst, sier Ahenkorah.

Helt siden Ghana ble selvstendig i 1957, har det vært viktig for landets dramatikere å videreføre den muntlige fortellertradisjonen på en måte som bidrar til å styrke ghanesisk identitet, påpeker han.

– Jeg mener Ghanas moderne teater har funnet en god balanse mellom de tradisjonelle akanske formene og det moderne vestlige.

Ferkah Ahenkorah, selv ghaneser, har forsket på Ghanas moderne teater, som spilles over store deler av landet, i byer og tettsteder. Hans har sett på hvorvidt landets tradisjonelle fortellerkunst gjenspeiles i dagens moderne teater, og i så fall på hvilken måte.

Avhandlingen har han kalt «Oral Performance and Modern Literary Drama in Ghana. A study of the influence of Akan Oral traditions on Modern Ghanaian Literary Theatre in English».

Videreføring

Ahenkorah legger også vekt på i sin avhandling å skildre det karakteristiske i det akanske samfunnet.

– Jeg peker på hvordan bestemte fenomener, sosiale prosesser og kulturelle arrangementer i samfunnet generer ulike tradisjonelle forestillinger og muntlige sjangere.

– Det kan være sanger, dikt, ordspråk, fortellerteater og trommespråk som framføres ved ulike sosiale anledninger. Jeg forklarer hvordan disse sjangerne videreføres i ulike former i det moderne teatret, sier han.