Det er det første lesebokverket på landsmål som Sveinung Nordstoga har tatt for seg i sin avhandling Andreas Austlids Lesebok for folkeskulen – eit lesebokprogram blir realisert.

Leseboka kom i tre bind i årene fra 1902 til 1906.

– Andreas Austlid hadde mange visjoner og idealer. Mye ble realisert i dette lesebokverket, men ikke alt, sier Nordstoga, stipendiat ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

Han peker blant annet på at det etter hvert var andre redaktører, Rasmus Flo og Vetle Vislie, som tok over redigeringa. Derfor er det spesielt i første bind at tekstene er i samsvar med det Austlid ønsket.

– Og det mest fascinerende her, det er livshistoriene. Ofte gripende fortellinger.

Minner om sjølbiografi

Austlid, som var folkehøyskolelærer og forfatter, skrev et opprop i landsmålsavisa Fedraheimen. Der ba han folk sende inn sine historier, viktige minner og episoder, gjerne fra barndommen.

Det er disse tekstene, sammen med mindre biografier om kjente og ukjente personer, som utgjør de viktigste tekstene i leseboka.

– Det minner om en moderne form for sjølbiografi når Austlid henter stor del av stoffet sitt fra den muntlige bondekulturen han sjøl var en del av.

Muntlige nedskrevne fortellinger var noe helt nytt og spesielt på denne tiden. Både i norsk og nordisk sammenheng, påpeker Nordstoga. Andre lesebøker hentet tekster fra andre skriftlige kilder.

Påvirket av Grundtvig

Andreas Austlid (1851-1926) var sterkt påvirket av tankene til den danske teologen og dikteren N.F.S. Grundtvig.

– Leseboka bygger på et grundtvigiansk syn på hvilke tekster elevene bør lese. Hvordan?

– Det er de historiene som betyr noe for den enkelte, som er viktige. Grundtvigianeren er alltid på jakt etter det guddommelig menneskelige. Folket, og poesien i folket, skulle løftes fram.

Austlid har et litteratursyn som går ut på å skildre alt slik det var. Uten noe retorisk pynt.

Han var veldig skeptisk til det estetiske.

– Den estetiske orm, kalte han det.

Det gikk 20 år fra Austlid fikk ideen til leseboka og til boka var ute.

Fargerik personlighet

Nordstoga har studert noen av tekstene i flere versjoner, og har kunnet observere hvordan de er blitt tilpasset Austlids normer og verdier.

– Austlids egne livshistorier er også med i leseboka. Han skildrer blant annet hva som skjer når broren hans dør, som liten gutt. Det er veldig gripende. Han har også en nær og varm historie om han og noen andre gutter som jakter på fugler. Stilen er naken og komprimert.

Også Austlids private brev er en del av forskningsmaterialet.

– Jeg har forsøkt å rekonstruere et liv. Det har vært fascinerende. Austlid var en fargerik personlighet. Hans prosjekt var på mange måter å sosialisere ungene inn i bygda. Bygda var hans Utopia.

– Samtidig viser brevene og annet at han ofte kom i konflikt med bygda og bygdefolket, påpeker Nordstoga.

Ny skole, nytt språk og ny nasjon

Nordahl Rolfsens lesebok er det verket som, bortsett fra Bibelen, er mest lest av nordmenn, blir det sagt. I den sammenheng blir Austlids lesebok liten.

Men førsteopplaget var likevel på 30 000. Og viktigere, mener Nordstoga, var den rollen leseboka fikk i en ny alternativ offentlighet, den nynorske offentligheten.

– Vi har på denne tiden en slags didaktisk ur-situasjon, som gjør prosjektet spesielt interessant. Jeg tenker da på at vi både har en ny skole, folkeskolen, et nytt skriftspråk, landsmålet, og en ny nasjon i 1905.

Austlids lesebok legger et viktig grunnlag for det nynorske kulturfellesskapet, mener Nordstoga.

– For det første ble den mye brukt i skolen, den når fram til mange elever. Den danner dessuten en del forestillinger hos folk. Det handler om verdien av det hjemlige og det sosiale fellesskapet.

– Du mener leseboka også sier mye om innholdet i norsk nasjonsbygging?

– Ja. I tillegg til livshistoriene fra folk flest, så er det også tekster om kjente menn som var viktige for byggingen av nasjonen.

– Det fortelles blant annet om skottetoget på 1600-tallet, om losen Ulabrand, en nærmest mytisk skikkelse, og om Henrik Wergeland. Men også om nybyggerne i Amerika.

Guttene burde brodere

Noe av det som har overrasket Nordstoga mest, er hvor stillferdig de gripende livshistoriene i leseboka er fortalt.

– Klassisk dramaturgi er stort sett fraværende. Fortellingene likner minner.

Ellers har det vært moro å registrere, sier Sveinung Nordstoga, at Austlid har langt flere tekster fra kvinner i sin lesebok enn det Nordahl Rolfsen har.

– Austlid var en utprega praktisk mann. Han mente elevene også måtte lære seg praktisk arbeid. Og guttene, de skulle lære seg både å brodere og sy.