Med det banebrytende kurset “Homotextuality: Gay and Lesbian litterature” ble han i 2003 gitt æren for å ha innført homostudier på Blindern. Når kurset nå starter opp igjen til høsten, tror Nils Axel Nissen at halve seminarrommet vil fylles av heterofile kvinner.

- Menn er nok fortsatt redd for å bli tatt for å være homofile og homoforskning er nok fortsatt omgitt av fordommer. På den andre siden, hva hadde universitetet vært uten kvinnene, ler han.

Mer tverrfaglighet

- Det har oppstått et større rom for tverrfaglighet i det nye universitetssystemet. Jeg hadde aldri fått starte opp kurs i homoforskning innenfor den gamle ordningen. Hvilken av de gamle faginndelingene skulle det sortert under, spør han retorisk.

- Selv har jeg de seneste årene vært mest opptatt av litteratur som en kilde til kunnskap om kjønn og seksualitet. Og som kjønnsforsker betrakter jeg meg nærmest for selvlært i mangel av undervisningstilbud i emnet da jeg var student, sier han for å illustrere problematikken.

Til gjengjeld har han blitt en av miljøets mest sentrale stemmer. Som førsteamanuensis ved det som inntil 1. januar var institutt for britiske og amerikanske studier er han spesialist på amerikansk 1800-talls litteratur.

Han har særlig vært opptatt av biografi, narrativ teori og arbeider nå i kryssningsfeltet mellom historie, litteratur og kjønnsforskning.

Gullmedalje

Hans doktoravhandling fra 1996 “Prince and Pauper: The Life and Literary Career of Bret Harte” fikk Kongens gullmedalje og ble bredt anmeldt da den ble utgitt som bok i USA i 2000.

Mellom 1998 og 2002 deltok han i NFRs store forskningsprogram “Kjønn i endring”. Han er også en aktiv skribent for ulike norske og internasjonale tidsskrifter.

I utlandet har han også fått mye oppmerksomhet for antologien “The Romantic Friendship Reader: Love Stories Between Men in Victorian America” (2003), der han synliggjør en glemt litterær tradisjon i amerikansk litteraturhistorie og setter en rekke klassikere i en ny sammenheng.

Viktoriansk kjærlighet

For tiden holder han på å avslutte arbeidet med boken “The Lavender Legacy: Love Between Men in Victorian America”. Prosjektet utforsker kjærlighet mellom menn slik den kommer til uttrykk i amerikansk litteratur fra siste halvdel av amerikansk 1800-tall.

Nissen er glad for at HF fremhever sine yngre forskertalentener, men mener det også burde opprettes en tilsvarende utmerkelse for gode undervisere.

- Forskningsbasert undervisning er essensielt for universitetets eksistens. Jeg bruker å si at jeg valgte akademia for forskningens skyld og blir for undervisningens skyld. Det er motiverende å vite at man preger studentene.

Endimensjonalt og hyklersk

I 2001 feiet han inn i norsk offentlighet med lanseringen av boken Homo/Hetero og snart ble den uvanlig spissformulerte akademikeren en yndet gjest på ulike debattarenaer.

Med sine medieaktuelle kronikker i VG har han kalt den moralske fordømmelsen av den tidligere fremskrittsparti-politikeren Jan Simonsen for hykleri og kritisert Yngve Freiholt- skikkelsen fra NRKs folkekjære suksesserie Borettslaget for å spille på et klisjéaktig og endimensjonalt bilde av homofile.

Mens et stort publikum og en rekke homofile fra norsk offentlighet omfavnet den karikerte klesstylisten som uttrykk for åpenhet, ønsket Nissen seg bort fra bildet av homofile som skrullete muntrasjonsråd.

Frustrerende

Selv opplevde han sin egen rolle som akademisk medieyndling som frustrerende.

- Som forsker både kan og bør jeg være samfunnsengasjert. Samtidig ble jeg veldig sliten og trakk meg etter hvert tilbake. Forskning og undervisning er tross alt viktigere for meg, sier Nissen.

Han karakteriserer norsk debattkultur som negativ.

- Det var vanskelig å komme frem med abstrakte resonementer. Samtidig synes jeg det var ubehagelig å hele tiden måtte forsvare at jeg i det hele tatt hadde personlige meninger og ikke bare var en talsmann for “de homofile”.

Det frie ord

Problematikken rundt din identitet som homofil har også sin gjenklang i forskerrollen. Vil du si at du er drevet av sterkere motiver enn forskere flest?

- Nei, egentlig ikke. Jeg ser meg selv som en talsperson for det frie ord og den frie tanke, ikke for homofili. Den forskningen jeg gjør er ikke avhengig av min legning, men av riktig metode.

- Å lete etter selvbekreftelse og bevis for at homofili er noe som alltid har eksistert, har vært en vanlig aktivitet innenfor homoforskningen. Om jeg skulle oppdage at det aldri har gått en homo rundt på denne jorden før på 1900-tallet, så må jeg likevel kunne si fra om det.

- Samtidig er vel alt man gjør politisk på ett plan. Selv liker jeg å si at jeg skaper sannhet for min tid, sier Nils Axel Nissen.