– Hiphop inneholder ulike uttrykk for spiritualitet, noen forankret i kristendom eller ulike muslimske tradisjoner, andre mindre definert av bestemte trosretninger, sier musiker og gateprest Carl Petter Opsahl.

I sin doktorgradsavhandling har han undersøkt religiøse strømninger i hiphop, med utgangspunkt i grafitti og rap-låter fra New York.

Hiphop er en kulturell bevegelse som vokste frem blant ungdom i marginaliserte bydeler i New York på begynnelsen av 1970-tallet. Kjerneelementene i hiphop er graffiti, breakdance, dj-ing og rap. Idag er det en global ungdomskultur, med ulike varianter over hele verden.

– Mange mennesker finner uttrykk for sin spiritualitet og tro i kunst, og jeg tror mange finner uttrykk i hiphop som er mer erfaringsnære enn det man finner i tradisjonell teologisk og kirkelig sammenheng, sier Opsahl.

Livsmot og håp

Opsahl peker mot en mulig spiritualitet karakteristisk for hiphop, en hybrid-spiritualitet formet i motstand mot undertrykkende strukturer.

– Jeg har funnet dypt spirituelle uttrykk forankret i livserfaringer, gjerne formet av vanskelige livsomstendigheter preget av fattigdom, systemisk rasisme og sexisme, en overlevelses-spiritualitet som trass ødeleggende omgivelser gir livsmot og håp.

I avhandlingen tar Opsahl for seg låter av blant andre 2Pac, Lauryn Hill, Public Enemy, Wu-Tang Clan, Erykah Baduh og Mos Def.

I et intervju med nettstedet Jubel.fm trekker Opsahl frem Lauryn Hill som sin spirituelle favoritt:

– Lauryn Hill var utøveren som først åpnet meg for hiphop-kulturen, med et musikalsk uttrykk i forlengelsen av min egen tradisjon som jazzmusiker.

– Hun er et godt eksempel på spiritualitet i hiphop-kulturen, idet tekstene er rike på referanser til bibelske fortellinger så vel som rastafari, samtidig som hun gir dette et sterkt personlig uttrykk, sier han.

Graffiti som kunstform

Graffiti er et viktig element innen hiphop, og en kunstform som kanskje ikke har fått den anerkjennelsen den fortjener.

I avhandlingen ser Opsahl nærmere på graffiti av artister som Tracy 168, James Top, Tats Cru, Too Fly, Muck, Queen Andrea og Dez.

– På mange måter kan graffiti fungere som vår tids glassmalerier, sier Opsahl.

– I tidligere tider, når bibler var dyre og de færreste kunne lese, ble bibelfortellingene gjenfortalt gjennom glassmaleriene. På samme måte er det mange graffitikunstnere som forteller historier, politiske budskap, gir visuelle representasjoner av kulturell arv, særlig i forhold til kuturelle minoriteter.

Opsahl fortsetter:

– Graffiti er en flyktig kunstform, en piece kan være oppe en dag, en uke eller noen år, men før eller siden kommer den til å forsvinne. Samtidig er graffiti en av vår tids spenstigste og mest interessante kunstbevegelser.

Bakgrunn:

Carl Petter Opsahl disputerte tidligere i år over sin avhandling Dance To My Ministry: Exploring Hip-hop Spirituality på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Se også:

Opsahl: En by fylt av blomster. Spontanritualiseringer etter 22. juli, Kirke og Kultur 2012/1.